HM Teddy Lancelot - 15

HM Teddy Lancelot - 15

  Det er en ganske vanlig marsdag i det Herrens år 2025. Våren har ikke riktig grepet tak, litt morken snø fremdeles å skue i veikanter og skyggepartier, og hestehoven lar vente på seg. Men spurvene har for lengst åpnet sesongen med sitt skvalder, og de siste par dager har kjøttmeisen lyst opp med adskillig muntrere kvitring.

  Noen sekunders tilbakespoling: Med ett ble det stille i nabolaget. Det var som om alle levende vesener følte at noe stort var i anmarsj. Selv skjura og kråken holdt seg i ro. Men så ble det bevegelse, en liten bris tok tak og nøyaktig klokken 0900 denne torsdagen ble alle flagg i mils omkrets reist til topps for å hedre vår alles kjære, verdens mest berømte Golden Doodle gjennom tidene; Hans Majestet Teddy Lancelot, ridder av diverse runde og firkantede bord, olympisk mester, dommer, Nobelprisvinner, statsminister, bare for å nevne noe.

(Jubilanten)

  I hundeverdens Karl Johan (Jegerveien) stod 27 hunder æresvakt i stramt geledd for å vise sin respekt: der var fire cobberdoger, hvorav en fant det opportunt å pisse på et bildekk mens han ventet på hedersgjestens åpenbaring, tre vimsete fuglehunder, nabodachsen Saga (nå heldigvis uten løpetid), et par fjerne slektninger av typen Golden retriever, to småskabbete kjøtere som Teddy hadde satt ettertrykkelig på plass et tiår tilbake, og som vår helt deretter hadde inngått et noe usedvanlig og skeptisk vennskap med. Så var det en Cocker Spaniel som Teddy i hemmelighet beundret de flotte ørene. Øverst i paraden kneiste en annen distansert slektning; kongepuddelen Ami, ikke mange centimeterne unna at det hadde blitt mer enn en romanse de to imellom noen hundeår tilbake. Selv den aldrende nabomopsen Tingeling stilte, hun hadde vært gjennom flere kreftoperasjoner stakkars og var nærmest Teddy i alder, og selv om de to både var og fremdeles er naboer, så hindrer gjerdet mellom tomtene (slik er menneskers natur) direkte adkomst. 13-åringen ble dermed fraktet både langt opp og ned sideveier før hun nå endelig stod med tunge hengende ut i påvente jubilantens ankomst. Alle - passende pyntet med noe som fortonte seg som 17.mai-sløyfer - ventet i åndeløs spenning, av og til ble stillheten riktignok avbrutt av hundeglam over et par ekorn som med frekkhetens nådegave krysset gaten, samt et katteskinn der forsøkte seg på noen spurver i et kratt nær paraden. Ellers gikk alt i henhold til plan.

  I det samme skred jubilanten ut fra sin villa. Nyvasket og kjemmet, upåaktet av viraken og konfetti som drysset, sniffet han med verdighet inn vårluften, skvettet diskrét på et par overvintrende småbusker, hvorpå han ledsaget av Hans Majestets garde tok fatt på dagens første spasertur. Da han nådde opp til hovedveien ville jubelen ingen ende ta. Han hilste dem med kloke øyne, vinket med det høyre øre og løftet sin stolte hale. Beskjedenhet til side tillot han også en del kyss-og-klapp og litt klem samt sniffing i stump med tilbehør, hvis ytterligere detaljer her utelates. Men sikkert og nesten sist, det er at opptoget, med HM Teddy Lancelot i spiss, beveget seg taktfast mot Kiwi. Der ble hedersgjesten traktert med både kyllingpinner og annet snacks, alle de ansatte kom ut for å hedre deres beste kunde; tenke seg til: 15 gode år gammel! Teddys venner skjenket ham gaver; noen kjepper, et par barnevotter neglisjert og gjenglemt av distré foreldre i en grøftekant, en gammel tennisball og andre små skatter.

  Ikke helt overraskende; på signingsferden hjemover stakk enkelte inviterte av, det er ikke til å forbigå at fristelser både av kroppslig og gastronomisk form er vanskelige å motstå, det være seg hos to- eller firbente.

  Vel hjemme igjen er det nå duket for familiefeiring, jubilanten har av ukjent grunn ønsket seg sjokoladekake med kirsebær (kun ett) på, og så blir det salutt fra Akershus festning klokken 12. Men det holder med 15 kanonader - vår kjære pensjonist må få nyte sitt otium i fred, samt et fåtall karbonader.

  Ny nasjonal helligdag er vedtatt, 6. mars vil for all tid være risset inn i historien, så også Gutten - signe ham, et tifold leve!

PS. Rett etter kanonaden meldte også årets første sommerfugl-par sin ankomst for å hylle den store jubilant, sammen med en noe forfjamset, men imponerende stor humle!

For forrige innlegg, klikk her. For forrige innlegg om HM Teddy Lancelot, klikk her.

Kilder: Teddy Lancelot, Martin Konfucius Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Oasers Forlag, Abidjan. Nå også med moralsk støtte fra Sardinias forening for foreldreløse sardiner marinert i olivenolje, samt Legatet for hjulbente strutser. Fotografi © Teddy Lancelot, c/o matfar og matmor med familie.