Halldis Moren Vesaas

Halldis Moren Vesaas

  Vesaas (1907-1995) var en norsk lyriker. Hun både var og er en av våre mest folkekjære sådanne. Hun mottok en rekke priser og utmerkelser, bla: Doblougprisen (1960), Bastianprisen (1961), Norsk kulturråds oversetterpris (1986), Mads Wiel Nygaards legat (1977), Gyldendals legat (1957), Norsk kulturråds ærespris (1982), Telemark fylkeskommunes kulturpris (1992), Tekstforfatterfondets ærespris (1993), Kommandør av St. Olavs Orden, Brageprisens hederspris (1994), Sunnmørsprisen (1957), Kulturdepartementets litteraturpris (1949), Ridder av Den nasjonale fortjenstorden (2005), Anders Jahres kulturpris (1992), Kulturdepartementets oversetterpris (1980). Hun var gift med Tarjei Vesaas (klikk her).

(Halldis Moren Vesaas som ung)

  Her følger ett av hennes dikt, jeg syntes det er så vakkert. Men med et hjertesukk, skulle så inderlig ønske jeg hadde fått lest det til min mor mens hun ennå var i live:

Å vere i livet (Tre vers til mor)

Dette: å vere i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik.

Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølve er.

Fattig var du om aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «100 beste norske dikt», En antologi, De norske Bokklubbene AS, 2011.