Lars Saabye Christensen (V)

Lars Saabye Christensen 

  Vender tilbake (se feks. her) til en av mine favoritter. Og til noe som jeg kjenner meg igjen i: 

(Saabye)

Uautorisert selvportrett

Ingenting ved meg er varig
Jeg går over
før du får snudd deg 

Du kan bare stole på meg
en gang av gangen
I drosjen holder jeg med sjåføren
og skjeller ut syklistene

På fortauet tar jeg fotgjengernes parti
og forbanner de samme bilistene
i harde ordelag
På sykkel gir jeg faen i alle 

Ingenting er varig med meg
Jeg er en midlertidig mann

De sier jeg er uten hjerte
Det kan også være at det er for stort 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Lars Saabye Christensen: «Saabyes spor» - dikt i utvalg, ved Marit Borkenhagen (red.), De norske Bokklubbene AS, 2022.

Stein Mehren (II)

Stein Mehren

  Tiden flyr; det er åtte år siden dikteren gikk bort (litt om ham her). Litt nostalgi må være lov: 

(Stein Mehren)

Stedet 

Før lengtet jeg alltid etter noe annet
Det var alltid ting jeg ville eie, steder
jeg ville reise til, liv jeg ville leve 

Nå gripes jeg stadig oftere av lengsel
etter det livet jeg har levet, gjennomlyst
av vemod for alt jeg har elsket og tapt 

Jeg kan våkne om natten, alene, åpen
full av savn fordi jeg lengter så usigelig
etter stedet hvor jeg er, her 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Stein Mehren: «Anrop fra en mørk stjerne», H. Aschehoug & Co, Oslo, 2006.

Kolbein Falkeid (V)

Kolbein Falkeid 

  Det går mot sommer. Forhåpentligvis sol, bading og (husk solkrem, øl og hvitvin!) … Ja, og ikke for å ødelegge gleden, men pass dere for (i tillegg til myggen): 

Brennemanet

Fra det grønnsvarte dypet
som solskinnet fisker i med snører av langt lys
klatrer manetens vannkupler:
Levende stjernekonstellasjoner
i en våt og ukjent fabelverden,
pulsarer fra krabbetåker i havet,
lydløse vingeslag, søvn
på gyngende meier.
Og uten ord. Uten sorg. Bare
stoff i bevegelse, kometer
med et slep av livsfarlig havfruehår. 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Kolbein Falkeid: «De andre», J.W. Cappelens Forlag A/S, 1984.

Frode Grytten

Frode Grytten

  Frode Grytten (født 1960) er en norsk forfatter og journalist. Han har mottatt Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (1999; for «Bikubesong»), Norsk språkpris (2003), Rivertonprisen (2005), Nynorsk litteraturpris (2007), Samlagsprisen (2006) og Sigmund Skard-stipendet (2000). 

(Frode Grytten)

  Her følger et lite dikt, som muligens kan «treffe» noen foreldre med tenåringer («fjortiser»). Selv fant jeg det ganske så festlig (muligens fordi jeg ikke selv fikk barn): 

SMS 

Rommet hennar lyser av sms.
Ho kan telje 22 stavefeil på fem meldingar.
Bodskapen er likevel klar: Verdas største
idiot (14) har slått opp. 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Frode Grytten: «Vente på fuglen», Kagge Forlag, 2014, Wikipedia