Stein Mehren

Stein Mehren

  Mehren (1935-2017) var en norsk dikter og billedkunstner. Han mottok en rekke priser: Kritikerprisen (1963), Doblougprisen (1971), Aschehougprisen (1973), Det Norske Akademis Pris (1987), Gyldendalprisen (1981 & 2004), Mads Wiel Nygaards legat (1963), Fritt Ords Pris (1979), Riksmålsforbundets litteraturpris (1975), Gyldendals legat (1981), Oslo bys kulturpris (1989), Triztan Vindtorn poesipris (2014). Det er ikke så lett å finne ut mye om dikterens liv, han ga sjelden intervjuer. Men kjent er at hans far døde i 1938, og at Stein Mehren senere fikk en adoptivfar (Einar Friis Jarøy). Allerede fra barndommen var han merket av sykdom, de siste årene også rammet av Parkinsons. Han studerte både i Oslo, München og ved University of Cambridge. Siden debuten i 1960 skrev han om lag 50 (!) bøker, de fleste diktsamlinger, men også essaysamlinger og et par romaner og skuespill.

(Stein Mehren)

  Hans mest kjente dikt er det ikoniske «Jeg holder ditt hode», her gjengis noen andre:

Deg vil jeg aldri glemme

Deg vil jeg aldri glemme, sa jeg
men hvis jeg likevel skulle glemme deg
så ville jeg fornemme deg, sa jeg, slik
jeg fornemmer en drøm på den andre siden
av søvnen, ja, slik jeg aner en forlatt by
som et lysskjær over himmelen i det fjerne

Men slik skulle jeg glemme deg. Som et tog
jeg hører i det fjerne og i det samme har
                                                            glemt
Som et liv jeg har forlatt i et liv før dette
i en by ingen noensinne har bodd i.
Og der en telefon står og ringer
i et tomt og mørklagt hus

Ekteskap

Deres celle er like trang som sengen
de deler. Det er som de mer enn alt frykter
at det de trekker frem i den annen
er det som nettopp kan ødelegge dem selv

Derfor elsker de sitt bur. Han trår
på den ene vingen hennes og ber henne fly
Hun har stukket fingrene inn
i øynene hans og ber ham om å se
henne …

Parken I

(Så er det endelig vår)
Barna løper forbi med skrik og latter
og trærne står som en grønn foss
under den hastende himmelen så
den gamle må stanse og ta
et bedre tak i bakken

Her hadde det vært en hage
en gang for lenge siden

Parken II

Det er høst igjen
Løvet drysser over løpende barn
En gammel mann raker løvet sammen
i sirlige hauger

Flagrende barnestemmer, fallende løv
Vinden hvirvler
usynlige bål i løvhaugene
Den gamle mann støtter seg til riven

Som om høsten puster ujevnt
faller løvet rundt ham
Drysser klar himmel drysser
fjerne barnestemmer

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her.

Kilder: Stein Mehren: «Gjennom stillheten en natt», H. Aschehoug & Co, Oslo, 1960 (debut), Den store Lyrikkboken - Norske dikt gjennom tidene» i utvalg ved Ivar Havnevik, De norske Bokklubbene A/S, 1998, Wikipedia, Alkunne, SNL (Store norske leksikon).