Kolbein Falkeid
Det går mot sommer. Forhåpentligvis sol, bading og (husk solkrem, øl og hvitvin!) … Ja, og ikke for å ødelegge gleden, men pass dere for (i tillegg til myggen):
Brennemanet
Fra det grønnsvarte dypet
som solskinnet fisker i med snører av langt lys
klatrer manetens vannkupler:
Levende stjernekonstellasjoner
i en våt og ukjent fabelverden,
pulsarer fra krabbetåker i havet,
lydløse vingeslag, søvn
på gyngende meier.
Og uten ord. Uten sorg. Bare
stoff i bevegelse, kometer
med et slep av livsfarlig havfruehår.
For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.
Kilder: Kolbein Falkeid: «De andre», J.W. Cappelens Forlag A/S, 1984.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar