26.09.2025

Jan Jakob Tønseth (III)

Jan Jakob Tønseth


  Jeg vender tilbake til Tønseth. Fra en tid da togene faktisk gikk, og det fantes billettluker:

Jernbanestasjonen

Jernbanestasjonen,
hangar for reisende,
katedral- og palassaktig
har den slått feste
i metropolene.
Uten metafysikk
hvelver den
sin glass- og stålhimmel
over menneskelige anliggender,
som: avskjeder, møter, gjensyn.
Der inne er en stivnet skumring.
Der inne blir det ikke dag.
Der inne blir det ikke natt.
Den er forgård.
Den er stilleben.
Stilleben: sigarettstumper,
tomme ølbokser,
hivde aviser.
Det er større bevegelser, ja håp,
knyttet til togtabeller, ansikter på perrongen, osv.
Høyttalerne har sagt det,
billettlukene har sagt det,
konduktørene har sagt det,
det rykker i et tog,
hjulene dreier
mot skinnen, de sier:
eks-i-stens-eks-
i-stens-eks-i-
stens-eks-i-stens. 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt av Tønseth, klikk her. 

Kilde: Jan Jakob Tønseth, fra samlingen «Lengsel og lede - Dikt», J.W. Cappelens Forlag A/S, 1987 (Illustrasjon fra - som man kan se - en roman)

19.09.2025

Annabelle Despard (II)

Annabelle Despard (II)

Det er ikke så lenge jeg var innom henne før (klikk her). Her følger nok et av hennes dikt: 


(Despard)

Sensommeren har blåst opp i trærne

Sensommeren har blåst opp i trærne
sugd kraften ut av geiteramsen
og de selskapskledde lupinene

En klisset årstid
Solbærene drypper
og vepsen raver omkring
på klebrige føtter 

Fuglene orker ikke synge
bak persiennene av løv
De venter på høstens krav
Alt de skal sanke, alt
de skal stappe i seg 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Annabelle Despard: Hentet fra samlingen «Ved helt riktig måne», Cappelen 2015

12.09.2025

Jan Jakob Tønseth (II)

Jan Jakob Tønseth 

  Tønseth (1947-2018) var en norsk forfatter, lyriker og oversetter. Han mottok følgende priser: Gyldendals legat 1977, Det Norske Akademis Pris 1990, Thorleif Dahls pris 1990, P2-lytternes romanpris 1997, Cappelenprisen 2002, Doblougprisen 2007.

 


(Tønseth)

Her følger et lite dikt han skrev som muligens kan passe for årstiden. Og en påminnelse om at livet ikke alltid er en dans på roser: 

Sen høst (elegi) 

Høsten, uavvendelig,
har løftet sitt strenge ansikt.
I det kuldskjære landskap
står du
som en forlatt bak nakne grener.
Din frist er ute.
Året er et skip som drar av lande. 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt av Tønseth, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Jan Jakob Tønseth: Fra samlingen «I denne tid», Gyldendal Norsk Forlag A/S, Oslo, 1974.

05.09.2025

Norges Høyesterett - Kan et kamskjell krabbe?

Norges Høyesterett - Kan et kamskjell krabbe? 

Problemstillingen ble nylig avklart i Høyesterett. Riktignok ikke formulert slik, men for en leg-fluesopp som meg, var det således jeg konkluderte. Etter å ha lest dommen med overskrift: 

«Mann som oppbevarte kamskjell i krabbeteiner frifinnes» 

Sentralt: 

«Saken gjelder straff for å ha satt ut krabbeteiner uten forskriftsmessig fluktåpning og rømningshull. Spørsmålet er om straffebestemmelsen rammer et tilfelle der teinene ikke var satt ut i sjøen for å fangste krabbe, men for å oppbevare kamskjell.» 

Utgangspunktet var en kar som snaue to år tidligere hadde satt ut krabbeteiner nær Bergen (hvor ellers?): 

«Forut for tirsdag 26. september 2023, i havet ved Litle Svartholmen i Bergen, brukte han to krabbeteiner til å oppbevare kamskjell, til tross for at han i det minste burde forstå at teinene også fungerte som fangstredskaper for krabbe. Teinenes fluktåpninger var på kun 60 mm, og de manglet rømningshull.» 

Allerede her begynner det å hope seg opp med spørsmål fra min lille slagside. Men først straffen den stakkars mannen ble presentert i Hordaland Tingrett:

«A, født 00.00.1986, dømmes for overtredelse av havressursloven § 61, jf. § 16 annet ledd, jf. høstingsforskriften § 29 første ledd og ilegges bot stor 12000 - tolvtusen - kroner, subsidiært 12 dager fengsel.» 

Nevnte person anket til Gulating lagmannsrett. Anken ble forkastet. Men kamskjell-liebhaberen ga seg ikke på tørre (eller våte) møkka. Tross alt bergenser! Han anket og vant i Høyesterett! Det er mye rart domstolene må beskjeftige seg med. Men de følger tross alt lovverket og tusenvis av lover/forskrifter som byråkratiet (les: politikere) vedtar hvert år.

 

Det er mye jeg lurer på. Og sikkert intet å få svar på. Men å undre er fremdeles tillatt og avgiftsfritt. Ser for meg at før det store beslag (sikkert minst 10-12 kamskjell, ellers blir det jo en beskjeden middag), må det ha foregått et intenst forarbeide og spaning fra påtalemyndighetens side. Noe så alvorlig som å oppbevare kamskjell i krabbeteiner er vel hakket under overlagt drap? Og høstingsforskriften § 29 burde da være allment kjent!? Jeg tror nemlig det finnes et eget krabbe-politi i Norge, en slags underavdeling av PST og Kripos. Og at sjefen, Dr. Kasper von Krabbe Klo i en alder av 9 år ble skambitt av en taskekrabbe, riktignok i høyre stortå og i Trøndelag. Etter å ha blitt mobbet på barneskolen som «Tusse Tusketå», viet han senere sitt liv for å rense opp i faenskapen. Nærmere bestemt på ukentlig basis sende ut patruljer langs det langstrakte Norge for å ta hevn på grusomme krabber. Som han så kunne koke i sin sorte gryte nært sitt hjemmebrentsapparat. 

Denne dramatiske natten - Krabbe Klo sendte kun ut nattpatruljer, ellers ble det jo ingen overtidsbetaling - i september 2023 ble tre av hans betrodde tjenestebetjenter i Krabbepatrulje avdeling Vest sendt ut i felten. De krabbet som vanlig (med knebeskyttere) ned til fjæra, der de påførte seg svømmeføtter, snorkler og lystringslykter. Ikke lenge etter - stor var begeistringen - fant de ganske riktig et par krabbeteiner. Like stor var skuffelsen da det viste seg at der inne ingen krabber befant seg, kun en haug kamskjell! Hva gjør man så? Jo, vel hjemme på kammerset etter at Krabbe Klo fikk referat om hendelsen, la han to og to og overtidsbetaling sammen og kom på den geniale idé: Et forelegg for å lagre kamskjell og ikke krabber! Som nevnt hadde teinene for liten åpning. Og Krabbe Klo kjente lovverket godt:

«I teiner som er satt ut til fangst av krabbe på kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med statistikkområde 00-38, skal det være minst én sirkelformet fluktåpning med diameter på minst 80 mm på hver side av redskapet.»

 

Her ble det mye statistikk. Og teinene hadde jo 2 cm for små åpninger. Så bergenseren ble egentlig dømt for noe som ikke var der: Krabber. Men kanskje bergenseren brukte teinene utelukkende for kamskjell? Og at det ikke finnes teiner for dem i butikken? Og kamskjell kan vel ikke rømme, stor eller liten åpning, de er da langt fra så oppegående som krabber? Selv om de siste går mest sidelengs? Så jeg tror øverste rettsinstans var snille, de lot nåde gå for rett. Ja, faktisk Høyesterett! 

Digresjon: Hver dag stjeles det en mengde sykler i Norge. I 2024 ble faktisk 16,741 sykler meldt stjålet (enda mer statistikk). Og alle vet at hvert sykkeltyveri blir henlagt samme sekund som anmeldelsen mottas. Men oppbevarer du et kamskjell andre steder enn i brødboksen, da er du ille ute! To års nitidig etterforskning følger! 

Høyesteretts dom var enstemmig. Bra. Men hva med kostnadene pr kamskjell med omtrent tre runder i rettsapparatet? Orker ikke regnestykket. Det er masse mer jeg lurer på. Eksempelvis hva som hadde skjedd dersom stakkaren i Bergen (som også fikk konfiskert sine to teiner) hadde oppbevart kråkeboller i teinen. En gammel makrell eller et par ungdommelige reker? Og fri å bevare oss vel, en mikroskopisk hummer? Hadde han oppbevart en sykkel der, ville han vel gått fri med det samme? Det hører med til historien at von Krabbe Klo som falt for eget grep (så å si), søkte avskjed i nåde. Krabbepatruljen (Nusse van Bass, Susse i Sylt samt Tasse av Tuss) og krabbeteiner har blitt oppløst. Det siste og en del annet er mulig resultat av min fantasi. 

Som et kuriosa vil jeg nevne (og dette er faktisk like sant som dommen) at Henrik Ibsen i sin tid (18.04.1860) skrev et brev til Olaus Krabbe Lysholm (1840-1894, kjøpmann og brennevinsbrenner) i Trondheim. Skal ikke si et ord om akevitt. 

For forrige innlegg, klikk her. For min kronologi om Ibsen for året 1860, klikk her. For neste innlegg, klikk her.

Kilder: Norges Høyesterett: Dom avsagt 26. august 2025. Martin Konfucius Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Oasers Forlag, Abidjan. Nå også med moralsk støtte fra Sardinias forening for foreldreløse sardiner marinert i olivenolje, samt Legatet for hjulbente strutser (c/o Bank of Southbound running animals).