Ragnar Hovland (II)

Ragnar Hovland 

  Hovland (født 1952) har mottatt følgende priser: Brageprisen i barne- og ungdomslitteratur (1992), Kritikerprisen (2001), Doblougprisen (2008), Bastianprisen, Aschehougprisen (2012)[3], Nynorsk litteraturpris (2001), Samlagsprisen (2002), Heidersprisen Aasmund Olavson Vinje (2005).

(Hovland)

Følgende kan muligens være noe barn drømte om mens de ventet på fullmånen?: 

Når månen

Når månen står lågt på himmelen
og ventar på første bussen heim
og fuglane set på kaffitraktarane
og lurer på kva dei skal ha på seg i dag
og sykkeltjuvane geispar og seier:
«Det får vere bra» 

då ligg det ein mystisk framandkar
i senga, han lar vekkjarklokka ringe
og har slett ikkje tenkt å stå opp
og gå på skulen
(stemmer, det er meg) 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige av Hovland, klikk her. 

Kilder: Wikipedia, Ragnar Hovland: «Katten til Ivar Aasen møter hunden frå Baskerville», Det norske Samlaget, 1996

William Carlos Williams

William Carlos Williams 

  Williams (1883-1963) var en amerikansk lege og dikter. Han skrev også romaner, skuespill og noveller.

(Williams)

Her følger et dikt jeg fant litt underfundig, men samtidig så fint. Tenk å skrive noe slikt til sitt barnebarn!: 

Skilpadden
(Til min sønnesønn) 

Det er ikke øynene,
                        de fugleaktige øynene,
                                   men det at han har nebb
som en fugl, farlig nebb, som gjør
                        at du liker skilpadden sånn,
                                   han er ditt kjæledyr.
Når vi to går tur
                        snakker du ikke om annet,
                                   for hver minste ting han gjør
finner du fram
                        til de grusomste motiver. Og meg
                                   ber du skrive et dikt
om skilpadden,
                        om det er dikt jeg skal skrive.
Skilpadden lever i søla,
                        men søler seg ikke til,
                                   se så tindrende
øyne han har.
                        Når frihetens time engang skal slå
                                   for skilpadden, vil han ta
til å vandre omkring
                        og ødelegge alt
                                   med sitt skarpe nebb.
Han går rett på
                        samme hva han støter på
                                   i byens gater og river det ned.
Biler vender han rundt.
                        Og på ryggen, hvem tror du
                                   skal sitte
på skilpaddens rygg?
                        Der skal du sitte, min herre,
                                   som den store erobrer!
Du skal være konge!
                        I begynnelsen var
                                   en stor skilpadde,
han bar verden oppe.
                        Alt som er
                                   hviler
på ham.
                        Uten ham
                                   ville alle ting falle.
Han vet alt
                        og løper fortere enn haren.
                                   Han ser i mørket
og vandret om natten
                        til hemmelige steder.
                                   Han er din venn. 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: SNL, William Carlos Williams: «Love», i utvalg og norsk gjendiktning ved Jan Erik Vold, Den norske Bokklubben, Oslo, 1969 (mitt eksemplar fra 1972).

Gro Dahle (V)

Gro Dahle

Vender tilbake til én av mine (ganske mange) favoritter:

 

Hva er det som rimer i oktober?

Jeg tenker ikke på duggen
Jeg tenker ikke på vannet
Ikke på luften
Ikke på gresset
Ikke på lyktestolper
eller jernbanesviller

Jeg tenker på deg

Det er du som rimer gjess med gress
sinober med oktober
en morgen med frost 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige av Dahle, klikk her.

Kilde: Gro Dahle: «Regnværsgåter», Cappelen 1994

Ranet på Kløfta

Ranet på Kløfta

  Følgende er et politiavhør foretatt etter et ran hos en gullsmed september det Herrens år 2025. Nærmere bestemt et mislykket ran. For ordens skyld; Politiet (ved Silvia Sylskarp) og de mistenkte (Geir Gløgg og Noldus Nepe) blir i det følgende forkortet henholdsvis S, G og N. Først et resymé gjengitt fra media: 

  Denne uken prøvde noen tyver å ta seg inn i gullsmeden Bjørklund på Romerikssenteret på Kløfta. Men de bommet, og havnet isteden i ARK-bokhandelen ved siden av! Tyvene som kom inn via taket, prøvde seg raskt å ta seg videre gjennom veggen til gullsmeden. Heller ikke det klarte de, og bak en kommode med bestselgere lå det igjen en hammer, et kubein og et halvt hull i veggen.

(Åsted Kløfta) 

  Med en ørliten dose fantasi går vi inn i protokollføring etter formalia og de pågrepne har avstått fra advokatbistand: 

S: Hva sier dere til deres forsvar? 

G: Forsvar? Vi har da intet galt gjort! N: Nemlig, vi satt og spiste Pizza i fred og fordragelighet på nabokroen da dere fra politiet frekt og freidig avbrøt måltidet! 

S: Dere har aldri vært innom gullsmed Bjørklund? 

G: Absolutt ikke! N: Nei, det er mulig vi har vært på taket der en gang. Men det må da være lov? 

S: Hm. Hva med bokhandelen ved siden av? 

G: Nei, nei og atter nei! N: Ikke på lenge i hvert fall. Men minnes å ha vært der som liten for å kjøpe Donald. De hadde fine historier om B-gjengen. 

S. Akkurat. Lurer dere i det hele tatt på hvorfor dere sitter her i avhør? 

G: Vi er uskyldige. Så det spiller ingen rolle. N: Nemlig. Kan vi dra nå?

S: Snart. Jeg bare undrer: Hvordan har det seg at vi fant fingeravtrykkene deres over hele kassa-apparatet hos ARK? 

G: Dummeste jeg har hørt! N: Ja, vi brukte hansker! 

S: Dere har altså vært på åstedet? G: Ikke jeg! N: Tok de av bare noen minutter. Det var så varmt. Men Geir, det var jo du som hadde med stigen vi brukte fra taket og ned i lokalet! 

S: Jeg tror vi nærmer oss en konklusjon her. Det er bare et par ting jeg lurer på. Når dere først bommet på gullsmeden, hvorfor stjal dere ikke like godt bøkene som var utstilt i monter hos ARK? Det med førsteutgaver av Dostojevskij, Trotskij og Ibsen for å nevne noen. Må være verdt hundretusener av kroner? 

G: Dusten er Noldus Nepe! N: Og torsken er Geir Gløgg! 

S: Ok. Men da dere prøvde å hugge dere videre inn til gullsmeden gikk alarmen. Selvfølgelig. Hva tenkte dere så? 

G: Ingen ting. N: Nei, det vil si nesten, vi løp ut. Døren var faktisk ulåst. Vi feiret på Pizza-sjappen. Kan vi nå gå og sjekke om pizzaen fortsatt er varm? Tenk om noen har stjålet den? 

S: Dit dere skal er det også veldig god mat. Dessverre! 

Avhør termineres.

PS. Det er mulig innbruddstyvene var ørlite smartere enn gjengitt. De er faktisk visstnok fortsatt på frifot.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: VG (24.09.2025), Klassekampen (!!) og Martin Konfucius Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Oasers Forlag, Abidjan. Nå også med moralsk støtte fra Sardinias forening for foreldreløse sardiner marinert i olivenolje, samt Legatet for hjulbente strutser (c/o Bank of Southbound running animals).

Rudolf Nilsen (II)

   Rudolf Nilsen var jeg innom i fjor (klikk her). Flere av de store fra 1800- og tidlig 1900-tallet ble dessverre ikke alltid så gamle selv. Nilsen ble bare 28 år. Her følger et dikt fra hans debut for temmelig nøyaktig 100 år siden:

Barnet spør

Du skal ikke gå til de gamle, barn, 
og spørre hvad livet er! 
De gamle kan huske sin egen vår, 
men glemme den kan de især. 

Nei, gå til de unge, men ta det med ro 
om svaret blir litt brutalt. 
For det er dog bedre enn milde ord 
som livet har kjøpt og betalt ? 

Om jeg kunde si det? - Javisst er jeg ung... 
men sånn som du graver og spør! 
En dag vil du ønske du intet visste 
om alt det vi mennesker gjør. 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Rudolf Nilsen: Fra samlingen «På stengrunn», Andelsforlaget «Ny tid», 1925.