Hugo Fresti
Selv for gamle gubber (eksempelvis meg selv) er det lov å håpe på en slags ny vår. Horten-poeten har en «litt på kanten» tilnærming:
Skjerfet
Han satt på en benk om våren
utenfor gamlehjemmet
og pratet stilt med seg selv
med tørr og knirkende stemme.
Da kom der en eldre dame.
Hun hutret i sommerkåpen
og sa: Men kjære Dem, da,
De sitter med smekken åpen.
Jeg vet det, svarte han stille
og spyttet brunt i bakken.
I forgårs glemte jeg skjerfet
og da ble jeg stiv i nakken.
For forrige innlegg, klikk her.
Kilder: Hugo Fresti, gjengitt fra «Fresti», Færder Forlag, Tønsberg,
2000.
