Hugo Fresti (III)

Hugo Fresti

 Selv for gamle gubber (eksempelvis meg selv) er det lov å håpe på en slags ny vår. Horten-poeten har en «litt på kanten» tilnærming:

Skjerfet 

Han satt på en benk om våren
utenfor gamlehjemmet
og pratet stilt med seg selv
med tørr og knirkende stemme. 

Da kom der en eldre dame.
Hun hutret i sommerkåpen
og sa: Men kjære Dem, da,
De sitter med smekken åpen. 

Jeg vet det, svarte han stille
og spyttet brunt i bakken.
I forgårs glemte jeg skjerfet
og da ble jeg stiv i nakken. 

For forrige innlegg, klikk her. 

Kilder: Hugo Fresti, gjengitt fra «Fresti», Færder Forlag, Tønsberg, 2000.