HM Teddy Lancelot - Oppstandelsen

HM Teddy Lancelot - Oppstandelsen 

Vår alles kjære og verdens mest berømte Golden Doodle gjennom tidene; Hans Majestet Teddy Lancelot, ridder av diverse runde og firkantede bord, olympisk mester, dommer, Nobelprisvinner og tidligere statsminister for å nevne noe, viser sitt åsyn igjen. 

Mitt navn er Martin Mos, forhenværende journalist i bla. Hundenes Tidende. 

Denne sommerdagen i august arriverer Hans Majestet nesten som vanlig; slentrende rundt hjørnet fra hage og svømmebassenget ovenfor min lille katakombe. Han ser fornøyd ut, snuten fuktig, halen høy, ganen tørst og snacks-humør på topp. Ord er overflødig, han får dose én og to, og later som han blir snurt for at numero tres uteblir. 

Så til samtalen. Som vanlig er Hans Majestet Teddy Lancelot forkortet T, undertegnede intervjuer M: 

M: Det var hyggelig å se deg igjen. Hvordan er formen? 

T: Din uforskammede potetsneip! Du ser vel at jeg fremstår ung og viril som aldri før? 

M: Joda, men du hadde et illebefinnende forleden. Vi var veldig redd for deg! 

T: Jaggu på tide. Så lite snacks som jeg pleier få! Men sant nok, det var et mikroskopisk solstikk. Burde hatt solparasoll, kjølige omslag og ubegrenset tilgang til massasje og leverpostei. Tror det var Romerne som grunnla Stabburet! Grunnen til at jeg er her nå, er for å høre hva du surrer rundt med. Det gikk noen illeluktende rykter. 

M: Jaså? Vel, det har seg slik at jeg går svanger. 

T: Såpass, riktignok er du tjukk, men det har du alltid vært. Men altså, en gjødsel-unge på gang i din alder? 

M: Nei, nei, du misforstår! Jeg skal utgi en roman. Det blir et mesterverk! Det vil ta opp alle store spørsmål gjennom tidene: Hva er kjærlighet, hva er lykke, livet, tro og håp, hva er døden, hva er… 

T: Slutt med det tullballet! Det der blir det aldri noe av. Og dersom det så blir, blir det et makkverk! Nesten en metemark i Machiavelli-vellingen! Konsentrer deg om det du kan: Øl! 

M: Du har nok rett. Bryggerienes historie? Hvordan føltes det egentlig å få solstikk? 

T: Det var underlig; nesten som å komme til helvete! 

M: Du mener himmelen? 

T: Kronidiot! Din sodomerte flodhest! Det er bare mennesker som tror det er så mye bedre i himmelen. Det er helt feil! Hva tror du skjer på veien til himmelen? Jo, det blir kaldere, desto lengre opp man kommer er det bare huskyer som overlever et lite stykke på vei. Lenge før Himmelen fryser man i hjel, se bare på de idiotene som klatrer opp til Mount Everest eller Himmelbjerget. Avskyelige snømenn hele gjengen! Nei, nær Helvete er bedre, passe temperatur. Men man skal aldri komme helt ned, det blir blasfemi. Dessuten har Faust allerede vært der og undersøkt. Uansett, jeg våknet på plenen oppe. I et paradis med duft av leverpostei og lyden av spurver som kvitret for min helbred. Samt noen vakre blomster. Bare minutter før skimtet jeg valpe-engler. Der var harpemusikk, humler som suste, men også sommerfugler, kråker og skjærer. De siste holdt vidunderlig kjeft og stod i geledd! I det samme kom et dusin linerler som vippet med stjerten, og med dem fulgte min hales oppstandelse i det jeg fikk ferten av Selma!

(Oppstandelse)

M: Lagerlöf? 

T: Fehode! Nabodachsen med løpetid. Like før jeg selv begynte å løpe, men det har jeg droppet etter OL i fjor sommer. 

M: Fornuftig. Du er tross alt 15 og et halvt år nå, rundt 107 hundeår. Og Selma er vel 2? Du må takke matmor, matfar, -søstre og bror for at de var til stede og ga deg omsorg? 

T: Det har jeg gjort! Samt diskret gjort oppmerksom på at min apanasje bør økes til minimum to bokser leverpostei hver dag, et par saftige kjøttbein… Forresten, det siste kan du stryke, ødela en tann for et tiår siden. Og menyen må jeg tenke på. Nå må jeg stikke, middagen venter. Men jeg kommer nedenom igjen etterpå for dessert! Litt ost og kjeks, s'il vous plait?

(Dessert: Ost & kjeks)

Samtale avsluttet. 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innlegg om HM Teddy Lancelot, klikk her. For innlegget om HM Teddy Lancelot som olympisk mester, klikk her.

Kilder: Martin Konfucius Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Oasers Forlag, Abidjan. Nå også med moralsk støtte fra Sardinias forening for foreldreløse sardiner marinert i olivenolje, samt Legatet for hjulbente strutser (c/o Bank of Southbound running animals). Fotografi av Teddy Lancelot, © c/o matfar og matmor med familie.