03.04.2019

Åse-Marie Nesse


Åse-Marie Nesse

  Nesse (1934-2001) var en norsk lyriker, forfatter og oversetter. Hun skrev både på nynorsk og riksmål, og debuterte i 1970 med diktsamlingen «Av hav er du komen». I henhold til omslagssiden på mitt eksemplar av «Dikt i samling» (1999) har hun utgitt elleve diktsamlinger, men jeg ser ikke bort fra at det i realiteten ble en del flere. Barnebøker har hun også skrevet. I sin siste diktsamling «Den tredje porten» (2000) skildrer hun kampen mot egen sykdom. Mellom cellegiftkurene gjendiktet hun også 40 dikt av Goethe, utgitt i «Mitt hjarta slo» (1999). 13. juli 2001 tapte hun kampen mot kreft.



(Åse-Marie Nesse)



  Nesse er viden kjent (vel, strengt tatt er det min innbilning) som oversetter, og har vunnet en rekke priser både for det og som forfatter, blant annet Doblougprisen og Nynorsk litteraturpris i 1999. I sitt siste leveår ble hun også utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Blant de mange forfattere hun har oversatt nevnes Johann Wolfgang von Goethe, Nobelprisvinnerne Samuel Beckett  og NellySachs, Elie Wiesel (Nobels fredspris i 1986), Carlos Fuentes, min ungarske favoritt Sándor Petöfi. Hennes viktigste språkområder var tysk og latinamerikansk. I 1990 utga hun «Over alle tindar. Tysk lyrikkantologi». Siden jeg selv er stolt innehaver av oversettelsen av Petöfis diktsamling «Det må bli lys!» (1973) syntes jeg det er lov å gjøre oppmerksom på at Nesse bare er en av dikt-oversetterne. De andre er Astrid Hjertenæs Andersen, Paal Brekke, Jan Erik Rekdal, Vince Sulyok og Knut Ødegaard.

  Nesse må ha vært svært kunnskapsrik, allerede i debuten er det referanser til Homers «Odysséen», samt meksikansk og fransk litteratur. I sin neste samling; «Til ord skal du bli» (1973) gir hun litterære portretter av mange av de store i europeisk (og enkelte utenfor) litteratur og kunst, eksempelvis: D.H. Lawrence, Sapfo (over 2600 år tilbake i tid), Walther von der Vogelweide, Dante, Michelangelo, Shakespeare, foran nevnte Goethe, Heinrich Heine, Novalis, Franz Kafka, Else Lasker-Schüler, Fjodor Dostojevskij, Leo Tolstoj, Anton Tsjekhov, Emily Dickinson, Nobelprisvinnerne Thomas Mann, Hermann Hesse og Pablo Neruda, samt maleren Marc Chagall for å nevne noen. En rekke skandinaviske forfattere/diktere er også portrettert.

  Jeg tenkte å gjengi tre dikt, men først hennes «portrett» av Johann Wolfgang von Goethe, hvori også hans venn Johann Peter Eckermann (1792-1854, tysk dikter) er nevnt:

Kven var du under alle desse masker
like sanne som din morgonklåre song?
Og kva er sanning - diktet eller livet?
Kva kalla på din største skapartrong?

Kva sa du når herr Eckermann var ute
og skuggen var din eine stumme venn?
Og kva er skugge - livet eller døden?
I kva for brunnar dyppa du din penn?

Kva såg du når du løfte augnebrynet
til vinning for det store perspektiv?
Og kva er vinning - døden eller diktet?
Ditt største kunstverk? - Ikkje Faust. Ditt liv!

Vennskap (fra «Nomadesongar», 1978)

Å lytte med hendene
når nokon talar om sitt liv

men også lytte med augo
til det som ikkje blir sagt

og gøyme alt i hjarta
saman med svaret

og ta det fram ein uvakkar dag
når spørsmålet kjem

Sneglefart (fra «Vandrestjerner», 1992)

Sneglen
blir aldri olympisk meister
konkurrerer med ingen
andre enn seg sjølv
set si ære i å vere
konsekvent
same gode gamle farten
gjennom årmillionar
verdens eldste vandringsmann

Sneglen
kjem alltid dit han skal
så sant han får vere
i fred
han har sitt å bere
med huset på ryggen
men trur det er himmelen
og synest alt er lett

Blåveisen (også fra «Vandrestjerner»)

Blåveisen
har ingen meiningar om nærmiljøet
ingen prognoser for våren 2000

Blåveisen
er ingen høgrøysta moteskapar
driv ingen reklame for fargeprøvar

Blåveisen
opnar sesongen utan annonsering
i sin utidsmessige blåtøyskjole

Blåveisen
var eit barn som gjekk for kaldt vatn
men gjorde seg til venns med jorda

Blåveisen
står i ein mørk skog og lyser
omskapar verden utan å vite det

Blåveisen
lever sitt korte liv i ein avkrok
med ein grenseoverskridande truskap

Blåveisen
tror visst at jordkloden er blåfarga
den ser opp mot himmelen heile våren.

For mer om Sándor Petöfi, klikk her. For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For enkelte dikt av undertegnede, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Allkunne, «Dikt i samling» (min utgave fra Den norske Lyrikklubben, 2001), Sándor Petöfi, «Det må bli lys!», Gyldendal norsk Forlag, Oslo, 1973.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar