Ruth
Lillegraven
Lillegraven
(født 1978) er en norsk forfatter, bosatt i Lommedalen i Bærum. Hun debuterte
med diktsamlingen «Store stygge dikt» i 2005. Så herlig tittel! Selv ville jeg vært
fornøyd om jeg hadde klart å skrive bare et ørlite stygt dikt. Men dette etternavnet;
Lillegraven, det skulle også vært artig (eller kanskje noe helt annet?) å få
høre opprinnelsen til. Store stygge dikt og en liten grav. Det ligger noe der,
begravet eller ei.
I 2013 mottok
Lillegraven Brageprisen for diktsamlingen «Urd». Urd var, uten sammenligning for
øvrig kanskje, kjent som en av skjebnegudinnene i norrøn mytologi.
Lillegraven
har skrevet både bøker og diktsamlinger rettet mot barn. Samt dikt for voksne,
og i fjor en psykologisk thriller («Alt er mitt»). Hun har også skrevet en
biografi i diktform; «Manilahallen» (2014). Den handler om livet til Birgit, en
venn av forfatteren. Manilahallen er for øvrig en sal på Modum Bad, en
institusjon for behandling av psykiske lidelser.
(Ruth Lillegraven)
Nedenfor
gjengis diktet «Byrje på ny» fra diktsamlingen «Eg er eg er eg er» (2016) rettet
mot barn. Først føltes det som noe ikke stemte, men det er nok meg det er noe
feil med. Da jeg var barn, ja helt opp i voksen alder for den del, hatet jeg
nynorsk. Dette å bli påtvunget enda et norsk språk utover bokmål. Dikt hatet
jeg også, det være seg den ene eller andre målform. Men kanskje nåtidens barn
ser det annerledes, det håper jeg i alle fall. I skjels alder syntes jeg
nynorsk lyder vakkert, men mest i lyrikkens verden, det er ikke så ofte jeg får
meg til å lese en roman på nynorsk.
Her følger «Byrje
på ny», et perfekt vårdikt. Passer mer enn bra nok for voksne også. Og så har
hun nesten en «stemme» som en yngre utgave av Halldis Moren Vesaas. Synes nå jeg:
«Byrje
på ny
av og til får eg
lyst til å vere
ny i verda
lyst til å vere
ny i verda
ikkje sakne, sørgje
eller skamme seg
eller skamme seg
men vere som våren
vere ei lita spire
som ligg nede i jorda
strekkjer seg oppover
som ligg nede i jorda
strekkjer seg oppover
gjennom mørke molda
ei lita spire som bryt
skorpa og kikar opp
skorpa og kikar opp
faldar seg ut og
seier hei, verda
seier hei, verda
her er eg»
Kilder: Wikipedia
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar