Wislawa Szymborska

Wisława Szymborska

 «Livet er den eneste måten» er den diktsamling av henne som jeg nylig ble forært. Szymborska fikk Nobelprisen i litteratur i 1996 og levde hele sitt liv i Krakow, denne vakre byen ved elven Wisla. Vel, i det minste fra hun var ni år og frem til sin død den første dag i februar 2012, 88 år gammel (født 2. juli 1923).

(Wislawa Szymborska)

  «I stedet for et etterord» skriver Christian Kjelstrup i sin norske gjendiktning om poeten, essayisten og oversetteren. Han intervjuet henne i 2011, skrev også et minneskrift datert 06.02.2012 i Aftenposten i anledning bortgangen. Det første med overskrift «Poesiens superbestemor», det andre; «En nobel dame». I det første stiller Kjelstrup blant annet følgende spørsmål:

  «- Er det noe du ikke er interessert i?
  - Åååå … Det var et vanskelig spørsmål … Alt er interessant. Kan jeg heller si hva gjør meg trist? Det at nesten alle bare tenker på seg selv. Det er min store sorg. Det er sjelden noe hyggelig skjer, og jeg har ikke noe håp om at det skal bli annerledes. Mennesker som mislykkes, men som har den gode viljen, kan jeg like. Men de er så få, sier hun og fyrer opp en sigarett til.»

  «Livet er den eneste måten» inneholder faktisk alle de fire diktsamlingene Szymborska utga etter at å ha mottatt prisen. Personlig syntes jeg den første fra 2002 er den beste; «Øyeblikket». Her gjengis et par dikt fra den:

Tre høyst merkverdige ord

Idet jeg uttaler ordet Fremtid,
tilhører den første stavelsen allerede fortiden.

Idet jeg uttaler ordet Taushet,
bryter jeg den.

Idet jeg uttaler ordet Ingenting
skaper jeg noe som ikke kan rommes av noe tomrom.

Bidrag til statistikken

Blant hundre mennesker

er de som alltid vet best
- minst femtito

de som tviler for hvert skritt de tar
- nesten alle de andre;

de som gjerne vil hjelpe til,
bare det ikke tar for mye tid,
- så mange som førtini;

de som alltid er snille,
fordi de ikke kan annet,
- fire eller kanskje fem;

de som kan beundre uten å misunne
- atten;

de som lever i stadig frykt
for noen eller noe
- hele syttisyv;

de med talent for lykke
- toppen noen og tyve;

de som hver for seg er harmløse,
men farlige i grupper,
- sikkert over halvparten;

de som kan være grusomme
hvis omstendighetene tvinger dem til det
- sikkert like bra ikke å vite,
ikke engang sånn cirka;

de kloke av skade
- ikke stort flere enn
de som var kloke fra før;

de som ikke har andre verdier i livet enn materielle
- førti,
skjønt jeg skulle ønske at jeg tok feil;

de sammenkrøpne, de forpinte
uten lommelykt i mørket
- åttitre
før eller siden;

de som fortjener medfølelse
- nittini av hundre;

de dødelige
- hundre av hundre.
Et tall som til nå ikke har forandret seg.

For forrige innlegg, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Wislawa Szymborska: «Livet er den eneste måten», Tiden Norsk Forlag, 2013. Med takk til giveren!