Gammelt øl til gammel mann

Gammelt øl til gammel mann

Overskriften kunne, subsidiært, vært endret til «Etter innkjøp». Okke som, slik ser det altså ut i ølutsalget en vanlig dag i Norge etter at jeg har bunkret min faste dose Aass Pilsner. Hvorfor alle andre hyller bugner av lettøl og annet spetakkel forstår jeg ikke.

Ølet fra Aass er - som alle vet - fra Norges eldste bryggeri (1834). Jeg har tenkt mye på om Henrik Ibsen fikk i seg en liten dose av det. Men han var jo aldri i Drammen. Forresten, kanskje faren hans (Knud) hadde et lite lager av nyvinningen i krambuen i Skien, og Henrik snek seg til å sniffe litt på det før han flyttet til Grimstad som 15-åring? Eller i apoteket i sørlandsbyen? Dette burde det ha vært forsket på!

Senere var jo mulighetene mange for ham, men belegg/bevis for at han faktisk drakk Aass finnes ikke. Meg bekjent. Schous øl var han imidlertid glad i. Og selvfølgelig tysk øl (Spatenbrau) da han bodde i München. Det fikk han forresten Grand Hotel til å importere etter at han flyttet tilbake til Norge for godt i 1891. I tillegg ble det vel også en og annen pjolter. I Italia drakk han mest vin, men påstandene om at han var en dranker er stort sett bare oppspinn. Unntaket var på slutten av 1850- og begynnelsen av 1860-tallet. Da slet han med økonomien og pådro seg gjeld, og flyktet fra virkelighet, kone og barn - flukten endte gjerne opp i de lokale kneiper i Christiania; L’Orsas kafé og St. Peter («Petri Kirke») i Kirkegaten, eller på «Sumpen» (i kjelleren på Gamle Logen), Nibbes Kafé, Hotel d’Angleterre og Engebret (som lå på hjørnet av Rådhusgaten og Kirkegaten frem til 1863).

Om den gamle mann er meg eller Ibsen? Det gir seg selv, for Ibsen er ung, kun 191 år siden han ble født!

(Tenk hva Ibsen gikk glipp av!)

Kilde: Lurer jeg også på. For ordens skyld, dette innlegg inneholder ikke reklame, men man må få lov til å omtale sentrale elementer i handlingen.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.