Humor på 1950-tallet (IV)

Humor på 1950-tallet

Tid for ytterligere ti «morsomheter»!:

Grevlingen

  De skulle skrive stil på skolen om grevlingen, og han Nils Krokstua skrev blant annet:
«Grevlingen er et dyr som bare kommer frem i dagens lys om natta.»

Kaninavl

  Min sønn hadde fått en kanin som skulle være hans egen, og så sa han:
  - Så fint’a, atte det er ei hu, for så får’a unger!
  - Ja, men da må den ha en mann, sa jeg.
  - Det behøver a’ vel ikke, for hu kan da vel få lausunger! svarte gutten.

Du skal ikke …

  Småguttene kom inn til far sin og sladret:
  - Du far, han Per bante, han . . . .
  - Såå, hva var det han sa, da?
  - Fy, sa han.
  - Men det er da ikke noe bannskap?
  - Nei, men han sa etternavnet også!

Avbrudd

  En bonde rodde en turist over et vann. Turisten var en nysgjerrig kar, han spurte og grov.
  - Er De gift?
  Joda, bonden var da det.
  - De har kanskje vært gift lenge?
  Jo, han hadde vært gift i tolv år.
  - Har De mange barn da?
  Jo, han hadde da elleve.
  - Hva sier De, elleve, elleve på tolv år?!
  Jo, du skjønner det, jeg var da syk et år, sa bonden.

Armslag

  Det var i hine hårde dager da man rundt på bygdene snekret sin egen kiste i god tid. Han Roger var nettopp ferdig med sin og hoppet oppi for å prøve den. I det samme kom naboen forbi.
  - Hvordan liker du kista di, Roger?
  - Åh ja, den var bra den. Det eneste var at den er litt trang når jeg skal gjøre slik, sa Roger og slo ut med armene.

Gravskrift

  Det var en gammel fyrbøter som var avgått ved døden. Noen av hans gode, gamle kamerater ville vise ham den ære å kjøpe en gravstøtte til graven hans. Men teksten ble dem ikke enige om, og tok seg derfor en tur på kirkegården i håp om å finne noe der som måtte passe.

  Nå var det slik at gamle-klokkeren der også var gravlagt for en tid siden, og på støtten hans kunne de lese følgende: «Du sang godt mens du var her, men du synger bedre der du nu er.»

  Gubbene tok motiv av inskripsjonen og bestilte støtte til sin gamle, bortgåtte venn:

  «Du fyrte godt mens du var her, men du fyrer bedre der du nu er.»

Diagnose

  I en bygd brukte de gjerne en gamling som var litt av en patent-doktor når det var sykdom på krøtter og hest. En gang det var noe fatt med en hest på en gård, ble gamlingen budsendt. Han kom, fikk først en sterk kaffedoktor, og så gikk de i stallen.

  Gamlingen ba bonden stille seg ved hestehodet og åpne kjeften på hesten, og selv stilte han seg bak dyret, løftet opp halen, kikket innunder og sa:

  - Kan du sjå meg?
  - Nei, svarte bonden som glante inn i hestesvelget.
  - Ja, da e’ det tarmslyng, sa gamlingen dystert og slapp hestehalen.

Steinhugging

  Han Albert hugget stein, gatestein, og en dag kom «basen» og sier at han Albert slurver med huggingen.
  - De skal være slette og fine som fyrstikkesker, sier «basen».
  - Skal det være skuff i de også? svarer Albert.

Trøndelag

  En eldre bondemann fra en bygd i nærheten av Trondheim hadde vært på sykehuset. Han satt på stasjonen i byen og ventet på toget da bybud nr. 11 kom løpende. I farten snublet han i bondens ben. Da bybudet kom seg opp, ba han så mye om unnskyldning, og bonden svarte:

  - Jeg har bestandig respektert de ti bud, så da får jeg vel respektere det ellevte å.

På moten

  Det var en kar som skulle ha seg nye sko, og ekspeditrisen fikk vite nummeret og de kom med et stort utvalg. Men de var alle sammen temmelig spisse i fasongen.

  - Nei, frøken, sa mannen, - har De ikke noen som er litt rundere i snuten?
  - Det er de spisse som er på moten i år, sa ekspeditrisen.
  - Kan godt være det, sa mannen, - men det passer meg dårlig, for mine føtter er fra høsten 1893!

For forrige innlegg, klikk her. For forrige innlegg med humor fra 50-tallet, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: På folkemunne - Et halvt tusen historier, redigert av Nils Johan Rud, Magasinet for alle, Oslo, 1955