Basen

Basen

Tid for tre små vittigheter:

Ærlighet varer lengst

  Hundetyven: «Nei, det skal da både være visst og sant, at ærlighet varer lengst. Jeg stjal en hund her om dagen, og en hel uke prøvde jeg på å få den solgt. Jeg bød den til sist ut for en krone, men ingen ville ha den. Så gikk jeg med den til den damen, jeg hadde stjålet den fra, og hun ga meg ti kroner!»

De norske guttunger i Dakota

  Sirkusdirektør Johnson i New York fikk nyss om at der oppe i Dakota bodde en nordmann, som var over 100 år. Aha, bissniss, tenkte Johnson og sprang på hurtigtoget.
  Han fant gamlingen sitte og røke langpipe på verandaen. Hr. Johnson hilste og presenterte seg. Om det var sant at han var over 100 år? - Joho - det var da det. Om han ville bli med til New York og opptre i Johnsons sirkus for 1000 dollars pr. aften eller noget lignende?
  «Ja ... a, det må jeg snakke med far min om først,» svarte gubben.
  «Din far?? ... Hvor er han henne da?» ropte Johnson himmelfallen.
  «M ... ja, - han er visst bakom uthusene og lærer bestefar å ri på sykkel,» svarte «guttungen» lakonisk.

En amerikaners eventyr i Paris

  Det var halvmørkt. Han gikk inn i en omnibuss. Like overfor ham satt der en dame med tett slør; men han forstod at hun var ung og vakker.
  «Hvorfor bærer De det sløret?» spurte han, etter at det lyktes ham å få en samtale i gang.
  «For å beskytte meg mot menn som stirrer.»
  «Men å se på det skjønne er menns edleste nytelse.»
  «Ja, så lenge de ikke er gifte.»
  «Nettopp, og jeg er ikke gift,» sa han.
  «Virkelig?» sa hun. Hun slo sløret tilbake. Det var hans svigermor ...

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innlegg innen samme sjanger, klikk her.

Kilde: «Basen - En samling lystige historier og skrøner, morsomme tegninger, anekdoter og vitser til stor moro og fornøielig underholdning for alle» ved K. H., Aurdal Nyhetshandelens Forlag, 1914.