Finn Bø (II)

Finn Bø

For mer om revyforfatteren, klikk på link nederst. Verden har kanskje forandret seg ørlite siden siste verdenskrig. Selv om det ikke alltid er greit å vite om det har blitt bedre eller verre. Men humor fantes da som nå, selv om kanskje enkelte ord i det følgende nå er «forbudte». Og en ørliten harselering (?) over målføre får man også!:

Den unge slekt

  I et konfirmasjonsselskap traff jeg den kjente pedagog frk. Roaldine Lie, lærerinne ved Fagerløkkens skole. Jeg fikk henne til bords, og trodde jeg skulle kunne nyte menyen forholdsvis uforstyrret. Men da trodde jeg feil. Frk. Roaldine ville absolutt diskutere «etterkrigsproblemer» og viste seg å være full av opposisjonslyst. Da jeg merket det, passet jeg omhyggelig på å ikke motsi henne. Jeg forsøkte å komme igjennom det ved å nikke med munnen full av oksestek og si «m - m» på de riktige stedene. Jeg håpet at samtalen da skulle gå i stå.

  Men nei. Hun fikk den i gang igjen ganske alene. I løpet av noen minutter hadde hun fortalt meg hvor vanskelig det var å være pedagog. Høflig hoderystende hørte jeg på henne og sa til slutt at jeg forsto det måtte være fælt. Vårt møte ble siden til en vise hvor hun sang om

EN LÆRERINNES PLIKTER

1.

Det er ikke lett å være
pedagog når man skal lære
fra seg alt fra geografi til kjærlighet.
Nei, det kreves ikke lite,
man må nemlig også vite
mange ting som jeg aldeles ikke vet.

Jeg må legge ut om fjeller,
om sjiraffer og gaseller,
undertiden blir jeg nesten spurt i hjel:
«Frøken, hva slags dyr er «same»?
Hva betyr «de polygame»?
Og hvem var i grunn’ «Den tørstige kamel»?
Var a’ nitti gamle Sara?
Har dem isskap i Sahara?
Åssen ser det ut i indre Mongoli?
Vasker neger’n seg på henda?
Feller elefanten tenna?»
            Det er godt man har en smule fantasi!

2.

Jeg får gåsehud og frysning
Når d’er seksuell opplysning,
det er grusomt når en eldre peppermø
er forpliktet til å svare,
demonstrere og forklare
om forplantning og om egg og frukt og frø!

Det er rent som en kan skjemmes
i sitt innerste og vemmes
når de spør i kor og maser: «Frøken Lie,
hvem har sterkest drift i grunnen,
er det hannen eller hunnen?»
Ja, i himlens navn, hva vil De jeg skal si
når de skriker: «La oss høre,
hvordan er det å «forføre»?
Vi vil vite allting, nå forlanger vi
at De bringer på det rene
ekteskapets hygiene!»
            Jeg forsøker jo å bruke fantasi!

3.

Jeg var nær ved å besvime
da vi her i forrige time
hadde norsk og skulle lese noen dikt.
Er det no’n som skjønner dette
som jeg måtte oversette
av Hans Henrik Holm* som skriver dikt og slikt:

«Gjennom skodda kan eg skymta
at det govar seg i skrymtet,
det vert atterlid i øydni so det søgg,
djupe gulp i livegleda,
skuggemakt i trollekveda,
skrymtesogur kvervar trygt i myrke nøgg,
kveikjar song i gustemålet
so det gyv av dustebrålet
og det røyner på med grustesjug i li,
attmed sula under tjoni;
so det grjonar grymt i voni!»
            Kan’ke nytte lenger da med fantasi!

For forrige innlegg, klikk her.

* Hans Henrik Holm (1896-1980), norsk lyriker og folklorist.

Kilder: Finn Bø: «Ondt ord igjen», Aschehoug, Oslo, 1951.