Torgeir Rebolledo Pedersen (III)

 

Torgeir Rebolledo Pedersen 

  Selv om man av og til kan få en ørliten mistanke om at dikteren (for forrige dikt av ham; klikk her) muligens har både røyket og drukket sterke saker, så er det artig å vende tilbake til ham. Fantasien er det ikke noe å si på: 

(Rebolledo Pedersen)

Sottesang

Jeg formaner; Ikke drikke
som er sterkere enn deg
men lar meg bedrikke, opp som
flottenfei og ned som sottesang

Jeg formaner; Aldri grogg
som gjør deg svakere enn deg
Men lar meg bedugge
opp i stett og ned i mugge
Riv meg ned og stiv meg
opp igjen på spriten 

I den jeg blir så stor som liten
La rekylen fra en fyllekule
degradere meg til under menig
Jeg har nok av norm å kle meg pen i 

Livet er for kort å stå giv akt i
Kunsten er for lang å gå i takt i 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Torgeir Rebolledo Pedersen: «Dikt i utvalg», utvalg og etterord ved Torgeir Schjerven. Forlaget Oktober AS, Oslo, 1997

HM Teddy Lancelot - Oppstandelsen

HM Teddy Lancelot - Oppstandelsen 

Vår alles kjære og verdens mest berømte Golden Doodle gjennom tidene; Hans Majestet Teddy Lancelot, ridder av diverse runde og firkantede bord, olympisk mester, dommer, Nobelprisvinner og tidligere statsminister for å nevne noe, viser sitt åsyn igjen. 

Mitt navn er Martin Mos, forhenværende journalist i bla. Hundenes Tidende. 

Denne sommerdagen i august arriverer Hans Majestet nesten som vanlig; slentrende rundt hjørnet fra hage og svømmebassenget ovenfor min lille katakombe. Han ser fornøyd ut, snuten fuktig, halen høy, ganen tørst og snacks-humør på topp. Ord er overflødig, han får dose én og to, og later som han blir snurt for at numero tres uteblir. 

Så til samtalen. Som vanlig er Hans Majestet Teddy Lancelot forkortet T, undertegnede intervjuer M: 

M: Det var hyggelig å se deg igjen. Hvordan er formen? 

T: Din uforskammede potetsneip! Du ser vel at jeg fremstår ung og viril som aldri før? 

M: Joda, men du hadde et illebefinnende forleden. Vi var veldig redd for deg! 

T: Jaggu på tide. Så lite snacks som jeg pleier få! Men sant nok, det var et mikroskopisk solstikk. Burde hatt solparasoll, kjølige omslag og ubegrenset tilgang til massasje og leverpostei. Tror det var Romerne som grunnla Stabburet! Grunnen til at jeg er her nå, er for å høre hva du surrer rundt med. Det gikk noen illeluktende rykter. 

M: Jaså? Vel, det har seg slik at jeg går svanger. 

T: Såpass, riktignok er du tjukk, men det har du alltid vært. Men altså, en gjødsel-unge på gang i din alder? 

M: Nei, nei, du misforstår! Jeg skal utgi en roman. Det blir et mesterverk! Det vil ta opp alle store spørsmål gjennom tidene: Hva er kjærlighet, hva er lykke, livet, tro og håp, hva er døden, hva er… 

T: Slutt med det tullballet! Det der blir det aldri noe av. Og dersom det så blir, blir det et makkverk! Nesten en metemark i Machiavelli-vellingen! Konsentrer deg om det du kan: Øl! 

M: Du har nok rett. Bryggerienes historie? Hvordan føltes det egentlig å få solstikk? 

T: Det var underlig; nesten som å komme til helvete! 

M: Du mener himmelen? 

T: Kronidiot! Din sodomerte flodhest! Det er bare mennesker som tror det er så mye bedre i himmelen. Det er helt feil! Hva tror du skjer på veien til himmelen? Jo, det blir kaldere, desto lengre opp man kommer er det bare huskyer som overlever et lite stykke på vei. Lenge før Himmelen fryser man i hjel, se bare på de idiotene som klatrer opp til Mount Everest eller Himmelbjerget. Avskyelige snømenn hele gjengen! Nei, nær Helvete er bedre, passe temperatur. Men man skal aldri komme helt ned, det blir blasfemi. Dessuten har Faust allerede vært der og undersøkt. Uansett, jeg våknet på plenen oppe. I et paradis med duft av leverpostei og lyden av spurver som kvitret for min helbred. Samt noen vakre blomster. Bare minutter før skimtet jeg valpe-engler. Der var harpemusikk, humler som suste, men også sommerfugler, kråker og skjærer. De siste holdt vidunderlig kjeft og stod i geledd! I det samme kom et dusin linerler som vippet med stjerten, og med dem fulgte min hales oppstandelse i det jeg fikk ferten av Selma!

(Oppstandelse)

M: Lagerlöf? 

T: Fehode! Nabodachsen med løpetid. Like før jeg selv begynte å løpe, men det har jeg droppet etter OL i fjor sommer. 

M: Fornuftig. Du er tross alt 15 og et halvt år nå, rundt 107 hundeår. Og Selma er vel 2? Du må takke matmor, matfar, -søstre og bror for at de var til stede og ga deg omsorg? 

T: Det har jeg gjort! Samt diskret gjort oppmerksom på at min apanasje bør økes til minimum to bokser leverpostei hver dag, et par saftige kjøttbein… Forresten, det siste kan du stryke, ødela en tann for et tiår siden. Og menyen må jeg tenke på. Nå må jeg stikke, middagen venter. Men jeg kommer nedenom igjen etterpå for dessert! Litt ost og kjeks, s'il vous plait?

(Dessert: Ost & kjeks)

Samtale avsluttet. 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innlegg om HM Teddy Lancelot, klikk her. For innlegget om HM Teddy Lancelot som olympisk mester, klikk her.

Kilder: Martin Konfucius Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Oasers Forlag, Abidjan. Nå også med moralsk støtte fra Sardinias forening for foreldreløse sardiner marinert i olivenolje, samt Legatet for hjulbente strutser (c/o Bank of Southbound running animals). Fotografi av Teddy Lancelot, © c/o matfar og matmor med familie.

Annabelle Despard

Annabelle Despard

  Despard (født 1943) er en britisk-norsk forfatter, lyriker og oversetter. Jeg falt for følgende litt  festlige dikt: 

(Annabelle Despard)

Niagara 

Hørte du om han som krysset
Niagarafossen på line?
Det var strengt tatt ikke nødvendig
Lenger opp kunne han kommet over med båt

Alle vil mer enn å spise 

Naboens bestemor strikket dukkeklær
bunader med brodert veske
brudepikekjoler og skiantrekk
Pinnene gikk hverdag og helg
Det måtte gå galt. Hun serverte mannen
stekt matrosdress 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Annabelle Despard fra samlingen «Ved helt riktig måne», Cappelen Damm, 2015

 

Ragnar Hovland

Ragnar Hovland 

  Hovland (født 1952) er en norsk forfatter, dramatiker og oversetter. Følgende er hentet fra en av hans barnebøker. Jeg håper ingen barn ble skremt (for mye):

 

(Ragnar Hovland)

Lyn og torden 

Eg håper det snart
begynner å lyne og tordne
slik at du blir redd
og gøymer deg under trappa.
Då skal eg kome og holde rundt deg
og når alt er over,
og du vil ut att,
så seier eg:
Eg så eit lyn til. 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Ragnar Hovland: «Katten til Ivar Aasen møter hunden frå Baskerville», Det norske Samlaget, 1996

Stein Mehren (III)

Stein Mehren 

  Har vært innom Mehren før (se feks. her). Følgende kan man kanskje ha glede av å lese opptil flere ganger: 

(Stein Mehren)

Store spørsmål 

De store spørsmål har ingen
løsninger, har ingen svar
Store spørsmål er ikke til
for at vi skal besvare dem
Men for at vi skal leve dem 

De største gåter forblir
gåter. Og det er som gåter
de lar oss forstå vår plass
i verden, idet de ubønnhørlig
setter oss på plass i oss selv 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Stein Mehren: «Anrop fra en mørk stjerne», Aschehoug 2006