Humor på 60-tallet
Året er 1961, her er ti små blødmer:
Hund med pengevett
En frue kom inn i en kjøttforretning og skulle ha noe til middag. Da
dukker innehaverens vakre schæferhund opp, og fruen utbryter:
- Gid, for en nydelig hund.
Synlig stolt forteller innehaveren:
- Ja, og så klok. Gir jeg den en
tiøring, går den straks ned til bakeren og kommer igjen med en bolle for
pengene.
- Nei, er det virkelig sant! Det vil
jeg sannelig prøve, sier fruen og legger en tiøring i kjeften på bikkja. Og den
ut av døren som en strek.
Så blir fruen og kjøtthandleren stående
og prate mens de venter på hunden. Men tiden gikk, det varte og rakk.
- Besynderlig, sier kjøtthandleren og
går ut på fortauet og speider etter hunden. Fruen følger.
Da får de se schæferen i full kurtise med en tispe nede på torget.
- Trøste meg! Det har den da
aldri brukt pengene til før! sa eieren.
Arrestant i underbukse
Tidlig en morgen ble det utenfor byens politistasjon observert en noe
forvirret mann som gikk i bare underbuksa. Han ble straks anholdt og ført inn
til vakthavende som tok ham i forhør:
- Navnet?
Jo, han gjorde rede for det.
- Gift?
- Ja.
- Har De barn?
- Tolv støkker.
Da sa en konstabel:
- Slepp’n ut igjen! Mannen er jo i
arbeidsklær.
Fra jobb til jobb
Julius søker om jobb og forteller at på siste plassen hadde han vært
hele atten år.
- Hvorfor sluttet De da, trivdes De
ikke? spurte arbeidsgiveren.
- Å joda, men jeg ble benådet, sa
Julius.
Ordtak
En dag hadde klassen fått i oppdrag å komme med hver sitt gamle ordtak.
Den ene etter den andre hadde sitt på rede hånd, men han Svein ble stående stum
ved pulten og glane ut av vinduet. Men da fikk han se skoleinspektøren og
overlæreren komme over skoletunet.
- En ulykke kommer sjelden alene, sa
han Svein.
Ordførervalg i gamle dager
Gamle fisker Lars Olsen leste i avisen om ordførervalget i bygda, det
hadde tatt tre timer.
- I min tid var det ikke så mye bry med
slikt, sa han. Da de møttes til valg i herredsstuen, satte de seg rundt et
stort bord tett inntil hverandre. Så la de albuene på bordet, etter at de hadde
sluppet en stor lus midt utpå bordet. Og den lusa krøp til, han ble ordfører i
bygda.
Hunden vår
Lærerinnen:
- Nei, hør nå Per, denne stilen om «Hunden
vår» er jo akkurat den samme som din bror har skrevet!
- Ja, det er akkurat samme hunden,
svarte Per.
Astma
En kar
kom pustende og stønnende alle trappene opp til femte etasje og ringte på en
dør, slapp inn og sa ærendet sitt:
- Doktor, jeg lider så fryktelig av
astma. Kan De hjelpe meg?
- Røk mindre, spis mindre, unngå for
mange trapper og anskaff Dem et par briller!
- Briller?
- Ja, legen bor i første etasje. Jeg er
sakfører.
Landkjenning
S/S «Thalatta» var etter skipperens beregninger ikke så langt unna
bestemmelsesstedet, en havn i fjordene vestpå. Det var tjukk tåke og dårlig
sikt. Skipperen var nervøs og ropte til utkikken:
- Ser du ikke land, Olsen?
- Nei, men vi kan ikke være langt unna,
for det sitter ei geit oppå klyverbommen, svarte utkikken.
Skomakere
I en liten by var det tre skomakere, og de drev i samme gata.
Konkurransen var hard, og en dag stod dette skiltet utenfor den enes verksted:
Her er Norges beste skomaker!
Dagen etter kom det skilt opp også
utenfor den andre:
Her er verdens beste skomaker!
Den tredje skomakeren sturet en dag
eller to, stakkar, men så satte også han opp et skilt:
Her er den beste skomakeren i denne
gata!
Kontanthandel
I de vanskelige 1930-årene kom en smågutt løpende inn til en
kolonialkjøpmann, og rivende fort kom det over disken:
- Jeg ska’ ha for ti øre sukker og fem
øre gjær, og jeg ska’ ha att ni kroner og femogåtti øre på en tier, a’mor
kommer med penga imårra!
For forrige innlegg, klikk her. For
forrige innlegg innen samme sjanger, klikk her. For neste, klikk her.
Kilde: På folkemunne - Et halvt
tusen historier, redigert av Nils Johan Rud, Magasinet for alle, Oslo, 1961
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar