Astrid Hjertenæs Andersen

  Astrid Gerd Judith Hjertenæs Andersen (1915-1985) regnes som en av de fremste norske lyrikere i etterkrigstiden. Hun utga en rekke diktsamlinger, og mottok bla. Doblougprisen (1984), Det Norske Akademis Pris (1984) og Riksmålsforbundets litteraturpris (1976). Hun var også oversetter av ungarsk poesi.

(Astrid Hjertenæs Andersen)

  Jeg gjengir to av hennes dikt, først en klassiker:

Liten grå dame i fiolett

Hun snakker aldri om alder aldrende alders hvile.
Snakker ikke om sneen som falt i fjor.
Ikke om korsryggen ryggskaden stolryggen. Heller.

Hun bortviser alle tanter. Puter og sjal. Vennligst.
Hun legger kabal. Åpenlyst.
Hun drikker sin vingårds vin uten å be om unnskyldning.

Hun snakker ikke om fortidens fordums forglemmegei.
Selv om hun lukter lavendel. Nettopp.
Hun presser en rose. Fordi.

Hendene taler om tilvær. Hatten om markens fioler.
Sjelen svinger som lys over landskap.
Håret er grått som en due.

Hun snakker om urnen i gresset uten å kle seg i sort.
Hun snakker om regnbuens farver herfra til fiolett.
Hun er ikke mett. Av dager. Ikke hun.

Drømmen om gleden

Drømmen om gleden
kan aldri dø.
Den dveler i fnugg,
den spirer i frø.

Å lengtende hjerte,
hvor søker du hen?
Den søte forventning
som bor i din lengsel
er gledens venn.

Drømmen om gleden
er evig nær.
Den trygler om liv
i bønn og begjær.

Fortryllende sødme
før tingene skjer!
Å hjerte, som aldri
blir trett av å drømme,
hva vil du mer.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Norsk biografisk leksikon, Den store Lyrikkboken - Norske dikt gjennom tidene» i utvalg ved Ivar Havnevik, De norske Bokklubbene A/S, 1998.