Humor på 1970-tallet (III)

Humor på 70-tallet

Det er på tide med ytterligere ti blødmer:

Paraplymoral

  To paraplyer var ute og spaserte. Så møtte de en spaserstokk.
  - At noen kan få seg til å være nudist! sa den ene paraplyen.

Automatfusk

  Det var en guttunge som stod og fiklet og prøvde seg med en femøring på en kronesautomat for sjokolade. En politimann kom bak ham.
  - Å er’e du driver og fanter med, gutt? sa politimannen.
  - Jeg ville bare putte på omsetningsavgiften først, svarte guttungen.

Jerusalems gater

  Det var ikke fritt for at sognepresten tok seg et glass rett som det var, og det var alminnelig kjent. Og så en dag fikk presten i oppdrag å si noen refsende ord til en skomaker som jevnlig misbrukte sterke drikker. Men det gikk ikke så godt, og under samtalen spurte skomakeren om presten visste hvorfor gatene i Jerusalem var så rene.
  - Hm, det var interessant, og hvorfor? sa presten.
  - Jo, der feier dem hver for sin egen dør, sa skomakeren.

Blåmandag

  Det var dagen derpå. Mannen lå i senga med tømmermenn. Plutselig skrek han opp:
  - Gå ikke der og tramp!
  Det var katta som gikk over gulvet.

Om fiender

  En gardbruker som het Peder hadde det med å komme full hjem, når han hadde hatt seg en bytur. En gang på hjemvei møtte han presten, som sa:
   - Brennevinet er din verste fiende, Peder!
   - Det står i skriften at en skal elske sine fiender! svarte Peder.
  - Ja, men det står ikke at du skal fortære dem! sa presten.

Skyttersaken

  Skytterlaget i bygda hadde for liten tilslutning, og så rykket det inn denne annonsen i lokalavisen:
  Bli medlem av Skytterlaget! Lær å skyte og treff gode venner!
(PS. I nyere tid informeres de også om noe som heter pensjonist-treff!)

Reportasje

  Lokalavisen hadde fått en journalistlærling, og noe av det første han fikk å referere var en hotellbrann. Og der han satt og skrev, spekulerte han hardt på om den riktige skrivemåten var «hotellet brant opp» eller «hotellet brant ned». Da det kom i avisen stod det for sikkerhets skyld: Hotell Neptun brant i går opp ned.

Herr patron

  I traktene ved svenskegrensen var det ikke sjelden at en brukseier ble titulert patron, akkurat som på svensk. Så var det en skogeier som beklaget seg over det. Han sa:
  - At dem kaller meg for patron, det får enda gå, men at dem har begynt å kalle kjerringa mi for patrontaska, det gnager meg.

Livredning

  En ellers ivrig sportsfisker var innkalt til militær repetisjon, og det ble holdt øvelser i livredning. Instruktøren spurte:
  - Når De har trukket én lopp av vannet, hva er så det første De gjør?
  - Måler lengden, og er’n for liten, kaster jeg’n uti att, svarte soldaten.

Hattejakt

  Hermansen var ille nærsynt, og en dag han var ute og spaserte langs landeveien, blåste hatten av ham. Og Hermansen kavet i vill fart etter den, til han nådde ei grind og en kjerringstemme hylte:
  - Å er’e du jager denne stakkars høna etter?

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innen samme sjanger, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: På folkemunne - Et halvt tusen historier, redigert av Nils Johan Rud, Magasinet for alle, Oslo, 1970 & 1974.

PS. Som nevnt over formidlet til undertegnede 17.09.21.