Humor på 1970-tallet (II)

Humor på 70-tallet

Det er dags for ytterligere ti skrøner:

Oksen Theoball

  Det var engang en okse som het Theoball, han spaserte i havnehagen. Da fikk han øye på ei pen ku på andre siden av gjerdet. Gjerdet var høyt, men Theoball tok tilsprang og hoppet over. Og så presenterte han seg:
  - Mitt navn er Theo . . . ballen henger igjen på gjerdet, sa han.

Elgfall

  Han Ola drev og fusket litt i malerkunsten, og en gang fikk han en bestilling. Det skulle være et skoglandskap med en elg i. Han Ola tok fatt, og landskapet ble riktig bra, det. Men alt det han plundret, var han ikke god for å få til en elg som lignet på en elg. Til sist ga han opp, smurte på et ekstra grantre og sendte maleriet til bestilleren med en lapp på: Elgen er skutt.

Aksel

  - Åffer døpte dere meg Aksel? spurte sønnen far sin, da han var blitt såpass gammel at han begynte å fundere.
  - Jo, en gang mor din og jeg var forlovet, så kjørte vi en måneskinnstur i karjol, og så røk hjulakslingen, sa far hans.

Med storken

  Storken kom flyvende med tvillinger, gutt og jente. Underveis sa gutten:
  - Er du bestilt?
  - Klart jeg er bestilt! Tror du jeg er flyvertinne? sa jenta.

Om hemmeligheter

  To gamlinger pratet om kvinnens løsmunnethet, og den ene sa:
  - Kvinnfolk kan aldri få seg til å tie med en hemmelighet!
  - Jeg vet ikke det, for kjerringa mi bedro meg i femten år og sa ikke et knyst om det, sa den andre.

Salmeord

  De drev med salmer i skoletimen, og så kom de til disse linjene: I vår dåp det til oss lød, skal gjenlyde til vår død ...
  - Hva tror du dette vil si Ole? spurte lærerinna.
  - Ungeskrik, svarte han Ole.

Setefødsel

  Prestefrua lå og skulle føde, og inne på kontoret sitt travet presten nervøst frem og tilbake. Om en stund så tjenestejenta inn til ham og sa:
  - Det blir nok noe langvarig, for det er en setefødsel.
  Presten stod en stund og undret. Så sa han for seg selv:
  - Kan jeg ha tatt så feil?

Morrastund

  Peder kom hjem langt ut på morrasia, og da han listet seg inn på kammerset, satt kona seg opp i senga og nistirret på nattbordsklokka.
  - Koker du egg? sa’n Peder.

Vortesvin

  Han Teodor hadde vært mange år til sjøs og ellers sett mye rart i verden. Hjemkommen traff han en gammel ungdomsvenn. Teodor hadde mang å fortelle, og denne kameraten hans var særlig interessert i rare dyr.
  - Ja, det rareste jeg så var et vortesvin, begynte Teodor.
  - Da har du ikke sett kjerringa mi! sa kameraten.

Te

  Gamle Mons hadde vært på bytur, og for første gang i sitt liv hadde han fått noe annet enn kaffe i selskap, han hadde vært hos en slektning og blitt servert te. Og da han vel hjemme igjen ble spurt ut om byturen og trakteringen, sa han:
  - Jeg fikk noe lunka vann, og det va’kke riktig rent heller.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innen samme sjanger, klikk her. For nesten innen samme, klikk her.

Kilde: På folkemunne - Et halvt tusen historier, redigert av Nils Johan Rud, Magasinet for alle, Oslo, 1970.