Henrik Ameln

Henrik Ameln

  Ameln (1891-1961) var en norsk dispasjør, sakfører og politiker (H). Han var også bergenser. Med andre ord «kjapp i kjeften». Det var ikke få han havnet i tottene på, både på Stortinget og ellers. Det finnes haugevis av anekdoter om han og hans skarpe og tørrvittige tunge. Den mest kjente var kan hende fra en debatt med statsminister Johan Ludwig Mowinckel, hvor Mowinckel i tema om forsvarspolitikk utbasunerte at «herr Ameln vil jeg ikke innstille til major engang». Han fikk sporenstreks svar på tiltale fra Ameln: «Men jeg vil innstille statsministeren til klossmajor!»

(Henrik Ameln)

Her følger noen flere:

  Stortinget behandlet i sin tid spørsmålet om å skifte ut de gamle doene på våre jernbanestasjoner og erstatte dem med moderne vannklosetter. Det dreide seg bl.a. om Brevik. Man talte for og mot vannklosetter på jernbanestasjonen i Brevik.
  - Kan skjønne Brevik må ha ordentlig vannklosett, sa stortingsmann Henrik Ameln. - Det er jo en endestasjon.

+

  Da Henrik Ameln satt på Stortinget, kom saken opp om å bevilge penger til Stigedalsveien (fra Nordfjordeid til Sunnmøre). Innleggene var både for og imot, og en ivrig forkjemper for dette veiprosjekt var overrettssakfører Henden.
  Til slutt i debatten reiste Henrik Ameln seg og sa:
  - Hr. President. La veien gå hvor Henden vil!
  Overrettssakføreren fikk sin Stigedalsvei.

+

  Høyres hovedstyre hadde i sin tid færre medlemmer enn det var fylker i landet, og foran hovedstyrevalget på landsmøtene var det da alltid lange diskusjoner omkring distriktenes representasjon. På et landsmøte gikk også høyrekvinnene inn for å få flere kvinner inn i hovedstyret. Det tegnet til en ny, lang diskusjon, inntil Henrik Ameln bemerket:
  Nå har vi alle år i det uendelige diskutert landsdelenes representasjon. La oss nå ikke begynne å diskutere kjønnsdelenes!

+

  Henrik Ameln var i middag sammen med professor W. H. Christie. Den siste hadde vertinnen til bords, men ba isteden den veltalende Ameln ved vertinnens høyre side om å takke for maten. Denne reiste seg da og sa:
  - Takk for maten. I Christie navn. Ameln.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Levende anekdoter», samlet av Jon Dørsjø, H. Aschehoug & Co, Oslo, 1959.