HM Teddy Lancelot - Statsministeren (I)

HM Teddy Lancelot - Statsministeren

  Pressens bladsmører har etter hvert begynt å føle seg husvarm i samtaler med verdens mest berømte Golden Doodle; HM Teddy Lancelot den store! Denne gang har journalisten kun skiftet navn, og ikke mange ukene etter det nylig avholdte stortingsvalg blir Martin Mos innkalt til Statsministerens Kontor. Etter en kort og intens valgkamp vant nemlig HM Teddy Lancelot suverent. Kanskje ikke så rart, valgkampanjen under mottoet «Gratis svinekoteletter til vanlige firbente» trakk hærskarer til valglokalene.

  Således befinner Hundenes Tidendes nå litt mindre utstøtte seg i intervju med Nobelprisvinner, pensjonert dommer, den adlete og nå altså regjeringssjef. På sistnevntes arbeidsplass i en koloss av en sementblokk i et halvsuspekt område nær Oslo sentrum.

  For enkelthets skyld (og som vanlig); intervjuer forkortes M, HM Teddy «Ikke Lenger Fosse» Lancelot som T:

M: Deres Eksellense, Deres Majestet, ærede Nobelprisvinner. Gratulerer så mye med valgseieren! Og håper De er fornøyd med sammensetningen av Deres regjering?

(Statsministeren)

T: Kjempefjott! Det holder å kalle meg Statsminister! Men takk! Og nei, regjeringen består, akkurat som den forrige, av en gjeng med udugelige kjeltringer!

M. Men ...

T: Tyst! Hold det mikroskopiske skaftetrynet ditt lukket når voksne hunder snakker til deg! Saken er, nær sagt som vanlig, at når man skal plukke ut firbente (eller tobente for den del) til politiske embeter, så finner man raskt ut at de er lystløgnere hele gjengen. Det er nesten verre nå enn under forrige regjering! Intervjuer om hvorvidt kandidater har noe å skjule, eller spørsmål om de noensinne har beriket seg på skattebetalernes bekostning, preller av som vann på både gjess og vannhunder. De benekter å ha bedrevet noen som helst form for snusk og fanteri! Men vi fant eksempelvis nyss ut at arbeidsministeren Tore Tørkmegbak, en flyttsame av en gneldrebikkje fra Kautokeino, hadde i de siste 20 hundeår ført opp en pendlerbolig i Drammen med krav om fratrekk i Skattemeldingen. En bolig han aldri hadde satt sine ben i. Etter å ha sjekket fant vi i stedet at boligen var leid ut til en haug med sibirske laikaer. Det er ikke det verste. På postkassen hadde snylteren frekt og freidig forkynt med skilt: «Her bor familien Ballalaika»! Heller ikke det var det verste!

M: Åh?

T: NEI! Mye verre er det at same-bjefferen faktisk hadde en annen bolig han pendlet til. Men den lå i Durban!! Som han til overmål frekventerte til i privatfly, ført under «reise i embetes medfør», samtidig som han privat søkte og ble innvilget fratrekk for reiseutgifter. Og der nede lå han og mesket seg med fire dvergpudler i løpetid. Hva gir du meg, en statsråd bosatt i et bordell forkledd som kennel!?

M: Nei, det er jo unektelig ...

T: Spesielt - Ja! Og så var det en fjøsnisse av en mops som kalte seg Utdanningsminister, Klara Kork. Hun hadde ikke en gang klart å utdanne seg selv, men fikk andre til å gjøre leksene for seg. Bra forresten at du har skiftet navn. Mos er ørlite bedre enn Mopp.

M: Jo takk. Men dette er jo forferdelig!?

T: Absolutt ikke! Helt som vanlig. Men vi har oppdaget mye mer. Mye!

M: Jaha ...?

T: Ja. Vi hadde en kar som heter - dersom han ikke som deg har endret navn - Roger Okse, ja, han gadd ikke en gang reise i det skjulte til utlandet, han heiv seg over en stabel med ungmøyer på det lokale danselokalet i Trangedalen. Det er for så vidt forståelig, og han førte i motsetning til flyttsamen ikke dette under fradrag på ligningen. Men altså, det går en grense selv for stortingshunder. Og den er at man har seg ikke med valper! Særlig når det i tillegg også foregikk i Stortingskantinen etter stengetid. Jeg skal ikke stikke under en stol at jeg som ung - ja, ok, litt som gammel også - selv ble fristet, men som det står skrevet: «Tenke det, ønske det, ville det med, men gjøre det?» Det mest forstemmende er nesten ...

M: Ja?

T. ... Det at ting er sjelden slik man forespeiler seg dem. At hankjønn er notorisk utro, er dessverre et faktum kjent for alle oss firbente. Men at hunkjønn, om enn på en annen måte, er så utspekulerte, det gjør meg trist. Eksempelvis hadde vi en likestillingsminister, tenk deg noe så dustete som det, ingen kan vel ligge i samme stilling hele tiden? Vel, denne muligens loppeinfiserte - hun klødde seg hele tiden - Hanne Trettipelsen ville likestille alle sine venner og ga dem jobb i hytt og vær uten å verken intervjue dem eller se seg som inhabil i ansettelsene. God lønn fikk de selvfølgelig også, arbeidet bestod som for de fleste byråkrater i å gjøre absolutt intet på lengst mulig tid. Ja, og så har vi hatt noen andre som har måttet gå av på grunn av egen eller ektefellers aksjehandel. Helt uproblematisk egentlig i mine øyne, handler selv kun i klimanøytrale aksjer som «Hundens beste snacks», «Kongsbergs miljøvennlige atom-missiler» og «En gul ubåt nær deg». Jeg er så glad i Beatles. Men, altså lite innsideinformasjon her i gården, Staten har beskjedne 90% eierandel. Akkurat som det ikke går noen grense under vann, kan man vel heller ikke se innsiden av seg selv?

Noen butikktyver har vi også hatt, tatt på fersken i å stjele Gourmet-pølse på Kiwi. Men det skal de ha, god smak! Nok om det, vet du hvorfor jeg virkelig vant valget, og hvem som skal få svi nå?

M: Nja, kanskje det har noe med svinekoteletter å gjøre?

T: Jøss, du overrasker på tross av dine tre hjerneceller! Men helt korrekt, og jeg, i motsetning til alle tidligere politikere, skal innfri valgløftet! Det er nemlig først nå, da vi har revet opp en del ugress, at arbeidet starter. Og snart skal jeg fortelle deg hva det innebærer!

For neste innslag om HM Teddy Lancelots politiker-karriere, klikk her. For forrige innlegg, klikk her. For siste intervju med HM Teddy Lancelot, klikk her.

Kilder: Hundenes Tidende, HM Teddy Lancelot, Martin Konfucius Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Oasers Forlag, Abidjan. Nå også med moralsk støtte fra Sardinias forening for foreldreløse sardiner marinert i Extra virgin olivenolje, samt Legatet for hjulbente skribenter. Fotografier © Teddy Lancelot, c/o matfar og matmor med familie.