HM Teddy Lancelot - Statsministeren (II)

HM Teddy Lancelot - Statsministeren

  Intervjuet mellom nyoppnevnt Statsminister HM Teddy Lancelot og den litt tvilsomme skribenten Martin Mos fortsetter, denne gang i skjærgården ved overhodets landsted.

(Statsministeren ønsker velkommen!)

M: Takk for invitasjonen! De nevnte noe om å innfri valgløfter?

T: Det stemmer! Vi lovet å gi vanlige hunder gratis svinekoteletter. De forrige dustehuene som regjerte gjorde det helt motsatte! De innførte skyhøye priser på all hundemat, og indoktrinerte vanlige gårdshunder, så vel som gjeterhunder osv til å tro at prisene var lave! Sannheten, som alle vet, er at det samtidig var voldsomme overskuddslagre av alt kjøtt. Også fjærfe, Becquerel-infisert reinsdyrkjøtt og annet svineri ble kastet inn på fryselagre for oppbevaring i årevis. De ville altså heller fryse ned på lager, enn å selge rimeligere ferskt. Alternativt i det skjulte selge det for en slikk og ingenting til andre land. Alt for å forsvare departementer og bønders griskhet! Bønder er subsidierte herfra til evigheten, og allikevel klager de - til og med på været! Men vi gutta, vi virkelig gutta på gulvet - ja tispene også selvfølgelig - vi vil sette tennene i noe saftig uten å måtte blø for det! Filet mignon, tournedos og annet snadder! Så nå den skabbete snåsakjøteren av en bonde og finansminister, denne hylende hyenen Vegard Dunk Slagsmål endelig fikk et spark bak ...

M: Ja, da ...?

T: Så legger vi ned Landbruksdepartementet med umiddelbar virkning. De gjør uansett ingen ting. Akkurat som i alle andre departementer. 200 byråkrater sitter med kuleramme for å finne ut hvor mange kroner og ører - nei, ikke griseører - hver bondeknøl av en fjøsnisse skal ha i subsidier for å overprodusere produkter som nærmest er uspiselig. Gi meg heller en fransk eller argentinsk og snasen biff. For ikke å snakke om fransk ost eller spanske grønnsaker som faktisk smaker noe! Og melk, hvem er det som drikker det egentlig? Disse melkebøndene er selvfølgelig overlykkelige over subsidier på den fronten også, men nå er det slutt. Alle meierier legges ned. Sayonara! Gi de nyfødte melk fra jur og spener. Deretter er det på tide å ta til fornuften med mjød etter valpestadiet, slik engelske schæfere og tyske dobermenn har skjønt for lengst!

M: Men hunder spiser vel ikke ost og grøntfor?

T. Nei, men en De Lux ostepølse må man vel kunne unne seg? Eller en konditorfarget grønn sosiss? To spyfluer i samme smekk, vi legger ned Miljøverndepartementet også, like udugelige der! De største forurenserne av alle - bøndene - har de ikke lagt to poter i kors for å stagge. Tenk på all sprøytemidler og kumøkk som blir skylt ut i havet! Vi sparker tusenvis av papirpushere, og sparer samtidig en fantasillion. Forresten, vi beholder en liten del av Miljøverndepartementet, bare med nytt navn. Vår nye statsråd, Varg Veum, har faktisk gjort et imponerende stykke arbeide der i å forby felling av ulv, og tvert imot opprettet en klekkeanstalt for de stakkars forfulgte. De har fått bolig i Sametinget, der hvor denne vederstyggelige Kautokveleren holdt til de få gangene han ikke var på horehus i Afrika. Hva gjør de forresten i Sametinget? Absolutt intet, navnet skal endres til Sammefan, de sjeldne gangene de foretar seg noe som helst, så er det for å klage og syte om at kvensk, samisk og joik ikke er innført i grunnskolen. Til overmål klynker de her nede i sivilisasjonen utenfor det virkelige Storting - hvorfor kan de ikke lenke seg fast med joikakakene i Jukkmøkk eller hvor de nå enn holder til der oppe på tundraen? Nei, nå får endelig våre slektninger ulvene komme tilbake der hvor de har hørt til i årtusener før dere tobente snøsokker snublet inn i vårt rike. «Gi en sau til ulvene, så kan bøndene feie stortings-gulvene!» er en ny kampanje jeg arbeider med. Hardtarbeidende og ubetalte gjeterhunder kan endelig pensjonere seg. Og departementet, altså det som er igjen av det miljømessige, skifter navn til Naturdepartementet.

M: Men hva skal bøndene gjøre?

T: De slipper å gjøre noe som helst. Gårdshunder og andre bønder får mer i subsidier per år enn vanlige hunder mottar i et helt liv. Bøndene kan ryke og reise, gjerne til Sveits hvor de kan produsere pultost og sveitserost! Dyrke Moccabønder eller gnafse aspargesbønder! Her hjemme derimot blir alt så meget bedre, for vi kutter ut toll på alle matvarer. Endelig kan sultne og forvillede innvandrere, det være seg normale cocker-spanieler, bayerske viltsporhunder eller dvergschnauzere få smakfulle matvarer, til en brøkdel av tidligere pris! Forvillede var de nok allerede i forkant stakkars, slike delikatesser var en selvfølge i landene de forlot. Verden vil bedras, og som dikteren skrev: «Norge er et fritt land, befolket av ufrie hunder!»

M: Det første hørtes jo, vel, besnærende ut. Men hva skal De bruke alle de sparte midlene til?

T: Vi skal spare mer! Alle ansatte i nedlagte departementer blir arrestert og slengt i kasjotten (Det tidligere pengesluk og garasjeanlegg under Stortinget) med vann og tørr Vom-pølse som kosttilskudd. Men av erfaring vet vi politikere og byråkrater vil klage på slike såkalte «overgrep». Som de selv har påført alle andre i tiår. Nå påstår de at de selv er «syke» med krav om velferdspermisjon, førtidspensjon og «overgangsstønad». Det vi da gjør er å svare med motsatt mynt, kall det gjerne et avgnagd kjøttbein: Vi oppretter en hurtigarbeidende komité til å behandle sakene. Det tar omtrent tretti hundeår. Deretter legger vi rapportene i skuffen. Hvor de blir liggende og ruge en generasjon eller to til. Om og hvis de omsider blir tørket støvet av, eller mer sannsynlig blitt møllspiste, vil klagene eller sakene bli henlagt på grunn av «bevisets stilling», manglende kapasitet eller gjerne: Foreldelse!

M: Man skulle nesten tro De tidligere i karrieren har vært advokat eller Dommer?

T: Haha, til å være en tobent sullik, så er du ganske festlig! Men vet du hva jeg har gjort? Nei, det gjør du ei, din imbesile stangselleri på hjulbeinte stolper. Jeg har erstattet idiotene med de største kjeltringer av alle.

M: Men det er da ...

T: Nei, det er ikke suspekt. Det er infamt! Men husk, og det er viktig: Hold dine venner nær, men dine fiender nærmest! Det jeg har gjort er å erstatte de skamløse med: Einar Før-Dette Ekorn, han blir øverste nøttehue og samferdselsminister. Katta Klore blir fiskeriminister, den Amerikanske Bullyen Donald Truck løgndetektor, og så har vi Magne Mastiff og Ragnar Rottweiler som solide voktere av de vansmektende kjeltringene i Stortingsgarasjen. Bulldoggen Boris Ikaros Kylling dukker pussig nok opp som en slags Fugl Fønix på fire bein i et hittil ukjent departement. Han er visstnok kristen og litt solbrent, subsidiært en vegansk buddhist, noe man ikke skal holde mot ham, jeg ber selv hver dag - riktignok om mitt daglige kjøttbein.

M: Men Herr Statsminister. Før var De jo så vennlig og imøtekommende. Nå fremstår De nesten like kynisk som Eders forgjengere?

T: Ørlite. Men innerst inne er mitt hjerte det samme. Det og mer til skal jeg fortelle om ved neste korsvei!

For forrige del, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Hundenes Tidende, Teddy Lancelot, Martin Konfucius Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Oasers Forlag, Abidjan. Nå også med moralsk støtte fra Sardinias forening for foreldreløse sardiner marinert i Extra virgin olivenolje, samt Legatet for hjulbente skribenter. Fotografier © Teddy Lancelot, c/o matfar og matmor med familie.