Tarjei Vesaas

Tarjei Vesaas

  Vesaas (1897-1970) var en norsk forfatter. Han skrev helst romaner og noveller, og i tillegg skuespill, essays og hørespill, men noen stor dramatiker ble han aldri. Som romanforfatter etablerte han seg imidlertid som en av de mest anerkjente norske i forrige århundre. Han mottok bla. Nordisk råds litteraturpris (1964), Doblougprisen (1957), Bokhandlerprisen (1967), Gyldendals legat (1943). 

  Vesaas takket i sin tid nei til æresboligen Grotten, St. Olavs orden og æreslønn fra staten fordi det ikke ville være i samsvar med «heile min natur».

  Prosaen i forfatterskapet til Tarjei er også omfangsrikt og skattet, ofte hentet fra skog og mark, hvor han følte seg hjemme. Han skrev på nynorsk. Her følger et lite dikt (fra diktsamlingen «Kjeldene», utgitt 1946):

Ingrid

Der velter tungt frå plogen
Den siste strie ota.*
Og karen sver, for hesten
blir meir og meire trota.**

Karen vaktar tunet,
om Ingrid blir å sjå.
Hesten vaktar karen:
gjev han vil spenne frå!

Plogen envis brøyter
sin stråle gjennom jorda.
Mannen venter svolten
og tyrst på Ingrid-orda.

Så blånar det eit forklæ
imellom gamle hus.
Ho står der ung og kallar
i kveldens ljuve sus.

* Her antagelig «striden» eller «harde taket»
** Sliten

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt, klikk her. For neste dikt, klikk her.

Kilder: Wikipedia, SNL, «Tarjei Vesaas - Dikt i samling». Med etterord av Bente Aamotsbakke, Den norske Lyrikklubben, 2002.