Hans Sande

Min påstand: Dette er en snodig kar. Men med en gang man får øye på noen som skriver en barnebok med tittel «Kyss ein bananfrosk!» våkner mitt ganske barnslige sinn. Oppfølgeren «Frosken», eller kanskje det ikke engang var en oppfølger, er nesten nedtur. Vaffal (er ikke det nynorsk for i alle fall?) tittelen, jeg har til gode å ha lest noen av dem. Men imellom de to, ga Sande ut både «Oldemor ligg i frysen» pluss «Arkimedes og brødskiva». Hvorfor skal man lese bøker når man ler bare av titlene? Eller grøsser, jeg syntes mer synd på oldemor enn brødskiven. Og i flere år har jeg prøvd å overtale en venn av meg til å lytte til mitt fantastiske dikt «Frode Frosk», men han tillater det bare én gang i året. Nå skal det bli andre rumpetroll!

  Tilbake til den underfundige Hans Erik Sande, som for det meste skriver på nynorsk. Født (1946) i Bergen er det ikke helt overraskende at han er en pussig skrue. Prestesønn også. Han må være raritetens yppersteprest bare på grunnlag av det!  Og «utdannet lege med psykiatri som spesialfelt»! Hallo? Sande bor nå (sies det) i Sandvoll. Selvfølgelig.

  Nei, man skal ikke fleipe altfor mye med andre enn seg selv, særlig de man ikke kjenner, men jeg har en ølmagefølelse av at karen har utmerket sans for humor! Han debuterte forøvrig i 1969 med diktsamlingen «Strime», for hvilket han ble tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris samme år. Produksjonen på mer enn 30 bøker inneholder også aktuelle titler som «Forelska i Feisbukk», «Heilt Konge» og «Den dagen det regna kattunger». Eller hva sies om «Fiskepuddingen Pim» (riktignok fra 1982)? Dette er en kar man burde ta en bayer med!

  Ok, tilbake til seriøse greier. En av få ting jeg er ekspert på, nemlig diktets tittel:

«Kunsten å somle».

Eg hadde gløymt kunsten å somle
gløymt at føtene kunne vingle
og stoppe opp kor som helst
Eg hadde gløymt ordet velefjør
og at skjora var den vakraste fuglen i verda
med velevipp av grøn smaragd
Eg hadde gløymt å gle meg over bringekassa mi
og skatten ho gøymde;
det fredlause hjartet
Gløymt å løfte opp ein framand katt
og stryke kinnet mot den mjuke pelsen
Eg hadde gløymt å gløyme meg bort
Gløymt å gløyme orda
Gløymt

Sitat slutt

  Velevipp var et nytt ord for meg. Jeg tenkte først på blomster, men blir opplyst at velefjør, som en del ellers i diktet, er forbundet med somling; somlepave. Men, kan det hende at Sande skrev diktet fullt og alene ut fra slike som meg som målgruppe? Jeg er jo en mester ikke bare i å somle, men også å glemme! Skjærens «velevipp» må vel handle om stjerten?

  Nok om det, artig var det lell! Takk til den som gjorde meg oppmerksom på både dikt og lyriker! Diktsamlingen har samme tittel, utgitt i 2015.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia mfl.