Jeg søkte skogens ro

Jeg søkte skogens ro

  Noe verken jeg eller Teddy fikk. Selvfølgelig ikke. Både den fir- og tobente er selverklært gale. Minus Teddygutt. Da var det vel bare meg igjen som var utilregnelig. Jeg kaller ham «gutten» når ingen hører på. Som om han er min. Men denne dag skulle det virkelig eskalere. Galskapen. Vi tusler av gårde som vanlig mot butikken. Jeg med Kiwi-pose inneholdende passende dose tomgods etter gårsdagens dyst. Velsigne pant: endelig fordoblet! Fra 1 til to kroner. Et lite skår i gleden er at ølprisene har gjort det samme. Mitt lønnlige håp om å bli milliardær var uansett aldri stort.

  Lenge før vi ankommer den lokale sjappe på Slemdal aner jeg faresignalene. Teddy virrer rundt som en skadeskutt måke fra den ene side til den andre i veien. Jeg sukker og ser mot himmelen. Ingen hjelp å få derfra. Teddy sniffer henført ned i veikantene. Der ser jeg bare vissen gullregn, og prøver å avlede ham med en barndoms-sang, ørlite forvrengt fra originalen:

Fløy en liten blåfugl
gjennom vindu -
gjennom vindu -
bom krasj -
det var et dobbeltvindu!

 Teddy er ikke imponert. Vi arriverer, han fortøyes ved sin vanlige plass utenfor. Jeg provianterer, betaler og evakuerer. Men hvor er Teddy? Jo, han har slitt seg, og sikler rundt sin kjæreste Lexi fem meter bortenfor. Tispen jeg innbilte meg var en golden retriever og som etter sigende er en labrador. Teddys 40 cm lange tunge er rundt hele dama, begge virrer rundt hverandre, mens en dachs og Lexis matmor bivåner det hele.

  «Hun har løpetid. Hun er klar!» roper moren begeistret til meg. Vi har, om ikke håndhilst før, så i hvert fall vinket til hverandre. Umulig å ta feil av både den ene eller den andre, jeg har vurdert å handle inn klatreutstyr for å lenke meg fast til nærmeste telefonstolpe når Teddy får ferten av Lexi. Også Teddy som har fylt 9 år! Er ikke han for gammel? Så kommer jeg til å tenke på Første Mosebok, og slår i det minste det fra meg.

(Lexi som ung?)

  Det positive: for en gangs skyld er Teddy løs. Ellers hadde det blitt de vanlige fiskesnørene når to gale hunder møtes i sniffing i stump og det som verre er. Eller bedre, jeg vet ikke, det er så mange synsvinkler. De er som en begynnende hunde-tornado, spinner rundt hverandre lik et helikopters rotor før avgang! Så får jeg en fornemmelse av at det ikke bare er jeg som er gal, men også Lexis matmor.

  «Ser du halen, hun er klar! Kan de ikke parre seg nå?»

  Jeg ser, og det jeg ser er underlig. Teddy tar et kjempe-jukk, men han bommer jo fullstendig og treffer dama, nei tispen mitt i trynet! Matmor jubler, jeg himler. Er hun blind? Ok, vet det har vært snakk om at Lexi er Teddys utvalgte. Og at tispen snart skulle være klar for et lite «nummer» med Bjørns (matfar) velsignelse. Men det har de da snakket om siden i fjor! Og på en parkeringsplass rett ved de merket «Reservert funksjonshemmede»?

  Jeg får angst.

  «Beklager, dette må du nesten ta opp med eieren. Du har vel telefon-nummeret hans?»

  Etter å ha fått bekreftende svar haster jeg hjemover, Teddy et slukøret slips på slep. Det er så vidt vi ikke blir overkjørt av en Asko-trailer og noen T-banevogner ved Slemdal. Utrolig nok når vi over skinnene uten å få bommen i hodet. Teddy er fremdeles litt lavere enn meg, så han bekymrer seg aldri for slikt. Hjemme får Bjørn beskjed om stevnemøtet. Før neste «Luftings» blir jeg informert om at Lexis matmor har ringt ham minst 10 ganger. Om fremtidig seanse. Jeg er ikke overrasket.

  «Hun er litt rar,» følger Bjørn opp.
  Hun er nok mer enn som så: Tenker jeg. Både Lexi og matmor. Men slikt kan man jo ikke si når man selv er hinsides all reparasjon. Av den art som foregår på verksted eller sykehus i det minste.

   Den påfølgende natt har jeg mareritt. I det jeg våkner husker jeg godt slutt-scenen. En Asko-trailer velter rett utenfor huset. Tre paller med grønne Aass pilsner ruller ned i hagen. Men i det jeg griper begjærlig etter dem, får jeg bare tak i plenens gress-tufser. Jeg ser ikke ølet for bare gress. Under morgenturen bare et par timer senere, får jeg høre at Teddy har hatt en tilsvarende drøm. Han drømte at et vognlass med svinekoteletter ble dumpet utenfor garasjen. Han fikk heller ikke tak i dem, alt han så var brune ekorn - og visste ikke hvem eller hva han skulle jage.

  Vi vurderer psykolog.

  «Det får vente,» konstaterer Teddy.
  Jeg er så enig. Det er muligens en dag i morgen.

For forrige innlegg klikk her. For neste, klikk her.