Kontrakten

Kontrakten

  Det går en uke eller muligens bare noen dager. Utsagnet «Alle dager er like, de har bare forskjellig navn» passer ypperlig for Teddy og meg. Skjønt ikke akkurat nå, Teddy sliter med sin forelskelse. Han får visstnok ikke riktig til dette med labradoren Lexi, sin utkårede.

  I mellomtiden har deler av nabolaget gått bananas. Riktignok med en liten justering: Det er generasjonsboligene i furutreet til én nabo som er uromomentet. Skjærene som holder til der har nemlig fått unger. De skriker sent og tidlig etter føde. Etter 0400 om morgenen er det umulig å få sove, noe Teddy vet å utnytte de gangene han overnatter hos meg. Med andre ord når matmor og -far er bortreist. Da øyner han sitt snitt til å få morgentur et par, tre timer tidligere enn standarden.

  - Vente, sier jeg strikt - eksempelvis klokken 0500. Strengheten har han for lenge siden lært å ignorere.
  Teddy legger seg ned med et snøft. En halvtime går. Jeg kjenner en kald bris mot ansiktet. Ingen nordavind, men Teddys viftende hale.
  - Vente!
  Kjempegrynt og en skrott som inntar horisontalen med et drønn. Slik fortsetter det (er jeg riktig uheldig slipper han fra seg noen «stinkadorer» i tillegg) til klokken er 0730. Da nytter absolutt ingen ting, han klynker som fra et musebol. Men jeg vet han ikke er så nøden. Bedre skuespiller enn Teddy finnes ikke.

Under morgenturen starter min sedvanlige, «yderst» intelligente monolog:

  - Jada .. Jaha … Joda … (absolutt ingen grunn)
  - Du er så tassete! Og tussete! Du er en tusse-tasseladd!
  - Du er så sniffete. Du bare sniffer og sniffer du!
  - Du skvetter og du skvetter. Du er så skvettete! (Alle tre av innlysende grunner)
  - Så flink! (når han lorter diskrét)
  - Du er så lur! (kunstpause) Fordi, fordi du er en av de lura gutta!
  - Skurk! Du er så skurkete! (når han etter å ha skvettet sparker unna en kubikkmeter grus, sand, gress og annet bakover)

  - Tøysekopp! Du er så tåpelig! Verre enn meg! (når han får ferten av tispe, og virrer fra side til side av veien på jakt etter kilden. Et mirakel han ikke har blitt overkjørt)

  Det ikke bare skjærene som er gale.

  En morgen treffer jeg Bjørn. Temaet er som vanlig Teddy:
  - Det går ikke så bra med paringen.
  - Jaha?
  Jeg har jo lagt merke til at Teddy har vært ganske frustrert de siste dagene. I tillegg utkjørt. Å denge løs på tisper i hans alder (ni menneskeår) er nok ganske slitsomt.
  - Ja, Lexi har riktignok løpetid, men … Så legger han ut om antall dager, og noe om løse egg eller eggløsning, som visstnok har et «vindu» på 3-4 dager.
  Og så videre. Selv har jeg en mistanke om at grunnen til at Teddy ikke får det til, har noe å gjøre med det jeg observerte på parkeringsplassen utenfor Kiwi for en tid siden. Da han bommet fundamentalt. Når man er ute etter stumpen, jukker man vel ikke løs på skaftetrynet til tispen? Men jeg finner det opportunt ikke bringe det opp. Ei heller prevensjon.
  - Vel?
  - Hun damen er i tillegg ganske rar.
  Ingen overdrivelse tenker jeg. Sprøere enn juleribbens svor er hun! Men slikt kan man ikke si.
  - Jeg skal skrive kontrakt! Så det ikke blir noe tull med ansvar for valper og slikt. Det er tross alt hun som vil at de skal pares.
  Kanskje Lexi og Teddy også undrer jeg. Men best å ligge lavt.
  Vi skiller lag.

(Alle kan feile)

  Begge kan vi litt om kontrakter. Da vi for en evighet siden holdt på med noe som ble kalt NSF, eller Norsk Salgsform. Men det var kontrakter for kjøp og salg av skip, ikke paringskontrakter. Det sentrale i våre (bortsett fra pris, leveringstid og annet småtjafs) var ofte dokking eller mangel på sådan. Og så var det viktig, dog enkelt, å stipulere hvor eventuell voldgift skulle være. Ofte i London. Men kopuleringskontrakt mellom hunder? Kanskje det mest sentrale er valpebidrag? Hvor lenge skal forresten hunder ha bidrag, til fylte 18 år? Er ikke hunder pensjonister da? Og hvor skal voldgift finne sted, i ærverdige Norsk Kennel Klub?

  Så tenker jeg litt på det med hunder. Jeg som trodde det var unnagjort i løpet av 20 sekunder, maks et par minutter!? Plutselig fortoner det seg som en egen vitenskap. Ja, nesten mer komplisert enn for hankjønn å få tak i damer i menneskeverden. Der tar det som kjent årevis med tåkeprat før man i det hele tatt kommer i nærheten av, vel, knærne? Men, det må innrømmes; jeg er litt av en tåkefyrste selv.

  Uansett; mange spørsmål man ikke får svar på. Forresten litt usikker på om jeg vil ha dem. Så slår en skummel tanke meg. Kanskje kontrakten er et komplott? At jeg er nevnt der som kont(r)akt-ansvarlig? Ja, ikke bare kontakt, men rett og slett at det ordet er strøket og at jeg fremstår som ansvarlig! Mea culpa? To måneder ble jeg fortalt det tar etter akten er avsluttet. Deretter skvetter de ut i en slags lavastrøm av valper. Hoderegning tilsier at nedkomsten starter langt ute i august. Er ikke Bjørn, Teddy og hele familien bortreist da? Så hvor skal jeg gjemme meg hvis plutselig fru Gjøkeredet banker på døren med en kurv full av valper, mens advokat Snydenstrup ruver som fanden på flatmark bak hennes rygg?

  Natten følger med nok et mareritt. En dame løper etter meg med hevet kjevle i hånd, mens hun hyler som en stukken purke:

  - Valpene skal mates! Valpene må mates! Stå opp, kom ut, ellers ringer jeg lensmann!

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: Oi, det må jeg sjekke!