Harald Sverdrup - Jævla kvinnfolk

Harald Sverdrup - hunkjønn


  Dette skal - i likhet med innlegget om Wessel - heller ikke handle altfor mye om lyrikeren, ei heller om grav, -laks eller -øl. Dette min siste «frise» retter seg mot det «svake kjønn». Som i våre dager noen vil påstå er omtrent like mykt som å få en betongblokk fra oven i knotten. Derav min mer modererte overskrift. Med det følgende avslutter jeg min geniale (??) trilogi, som jeg i Edvard Munchs fotspor har døpt: «Gravøl - Morgenpils - Haben Sie für Frauen Angst?». Det er mulig jeg skifter mening herom.

(Harald Sverdrup)

  Harald Ulrik Sverdrup (1923-1992, norsk lyriker) ga for temmelig nøyaktig 50 år siden ut samlingen «Farlig vind». Og farlig ble det sikkert, i hvert fall hvis hunkjønn skulle finne på å lese «Tillegg til Øvelser i hjemlig diskriminering». Hadde jeg ikke visst bedre, og det gjorde jeg ikke da jeg leste og lo, ville jeg trodd Bjørn «Stutum» Sand stod bak. Eller at han i det minste satt på sidelinjen. Meninger om likestilling har muligens endret seg siden Sverdrup kokte sammen følgende, den etter min mening ganske festlige tirade (man kan fornemme han hadde nordnorsk blod i årene):


Jævla kvinnfolk


  Jævla kvinnfolk, inn i helvetes musespiste hønsehjerner, pusser og gnir og støvsuger og prater fisefint helt til vi mannfolk føler oss som bedritne bavvianer, skravler som strikkemaskiner, rett-vrang, rett-vrang, har ikke peiling på hva de sier, maser og kjefter, ruller ut hele snellebatteriet av bagateller og småsnusk, og prater sjel og menske, og ruller seg inn i kjønnslivet bare på faenskap, kostbare som grønne nøkken, ser seg sjøl i speilet, vrenger ut leppene og smasker på en eller annen kaviarprins og Don Juan-tosk fra et ukeblad eller en snørrklisstype i en sydhavnsfilm, stritter med vortene mot en eller annen halv-svart degos på den andre siden av jordkloden, fytterakkern. Allikevel prater de moral: se ikke sånn og sånn ut, gå ikke på den og den måten, si ikke sånn og sånn, tygg ikke med åpen munn, vask deg, pol skal vi ikke ha her nei, og her skal vi ikke ha no dyrisk snakk nei, å langtifra, her er vi så pene og tertefine og faen han koke oldemora si. Kvinnesak! det er bare et grønnjævli heksebrygg som koker over av misunnelse og drit. Puh, ikke kan de sitte bak rattet på en kjøredoning engang, greier ikke trafikkmølje, kutter ut hue i klabb og babb, tenker med puppene, kan bare føle, føler svermerisk midt i den jævligste bytrafikk, da må det jo gå sprøte gæærnt, og sånt noe skal prøve å være advokater og tannleger (alle veit jo hvor hardhendte sånne kvinnfolkborrejævler er, skal lissom hevne seg), og prester og statsminister, det må da bli statsminisse, statsminusse, helledusse, jaggu sa jeg komme ut i samfunnet, yrkesjentegjengen er kvarte, halve og hele mannfolk, hanepane, det gror mann i dem, svart hår på haka, kalde som faen, har ikke hofter engang, går rundt med to og treogførr i sko, stive som kommandersersjanter i ryggen. Og mellom beina! Fy faen. Det er noe å få gnagsår av det. Bare piggtråd og spiker i busken. Nei, de får holde seg på matta, overlate hjernevirksomhet og tøffe saker til oss kara. Jada, bare gå inn i det militære, ål dere gjennom søla med blondebuksene deres, gni søtnosen nedi vasshølet, bare begynn og skyt med kannoner, skyt faenskapen ut av dere, la hele kvinnesaka gå i lufta med et Bang som sprenger både trommehinnene og den fisefine dyden dere tror dere har. Å nei, kom ikke her, det er vi som må plukke dere opp etterpå når det går gæærnt, vi må få dere opp av søla, stable dere på beina igjen, prate pent med dere. Vi er altfor snille, nærmest dumsnille. Det er haugetall med husmødre som ikke gjør en dritt, bare sladrer med nabokjerringa, småsnusker med andre mannfolk mens mannen er på jobben, sitter på restaurant og spiser napoleonskake med mokkaskje, nipper til martini, kaster «stjålne blikk», helvetes jåler. Nei, vreng klea av dem, vis fram hele bushen, det er forresten i bushen de hører hjemme, kjør hue ned i vaskestampen, der er rette plassen for dem. Og hele kvinnesaks-hønseriet er bare å røske hanefjæra av, det stinker kykkeliky av dem.
  Kutt hue av dem, sleng dem i søppelsjakta, hele bunten.


Sitat slutt


PS. Dobbelt-konsonanter og -vokaler som anført over eller mangel på dåsesanne, beklager; sådanne eller tilsvarende; de er som gjengitt, nei, kykkeliky-referert fra:


Kilde: Farlig vind, Aschehoug, 1969, også å finne i Norsk humor, Det norske Samlaget, Oslo, 1995.


For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.