Oppstandelsen
Det er mulig jeg i mitt forrige innlegg var litt prematur med forberedelse til gravsten. Og så glemte jeg helt oppstandelsen. Folk har stått opp før, hvorfor skulle ikke jeg? Ibsens siste drama var «Når vi døde vågner». Nemlig. Så kommer jeg til å tenke på den ikke helt ukjente Edvard Munch. Han brukte flere tiår på sin «livsfrise» med temaene «Kjærlighet - Angst - Død». Jeg startet altså i motsatt ende, og ikke nok med det - min forventes fullført i løpet av skarve tre uker! Første del altså under dekknavn av Johan Herman Wessel, her følger den spennende fortsettelsen.
Jeg starter med «research». Alle har lest eller hørt om Jesus’ oppstandelse; tre dager etter korsfestelsen. Man behøver ikke tro det er sant, selv om det står skrevet. Det er jo tro det handler om. Bibelen eller Koranen, spiller ingen rolle for en god del, og det motsatte for muligens litt flere, troen lever i kristne og muslimer, hinduer og buddhister. Til og med de som ikke tror i religiøs forstand tror, noen på julenissen. Sikkert er at gjennom tidene har religion ført til utallige kriger. Tro det eller ei. Jeg tror på juleøl. Og Aass resten av året.
Koranen (samtlige 114 surer) har jeg lest. Nedtegnet hundrevis av år etter Bibelen. Forfatteren (selv om det sies at Muhammed ibn Abdullah var analfabet) har fått med seg hovedinnholdet derfra. Bibelen er den mest leste i vår del av verden. De lærde som skrev den har rimelig sikkert både lest og brukt innholdet fra tidligere historier om «Gilgamesh» (konge rundt 2600 f.Kr.), kalt «verdens første epos», og Homers «Iliaden» og «Odysseen» fra 800 år f.Kr. Etter å ha gått gjennom Koranen (med 20 forsøksvis objektive innlegg på bloggen) påbegynte jeg noe i samme duren med Bibelen, sett fra et historisk og geografisk standpunkt. Med noen enkle spørsmål om helt åpenbare absurditeter. Slik som Moses’ ti bud (2. Mosebok, kap. 20) hvor det femte lyder «Du skal ikke slå i hjel». Budet er både klokt og presist, men bortsett fra de 3000 israelittene han beordret drept etter dansen rundt gullkalven, og Gud selv (Herren) som iht kapittel 12 slo «i hjel alle førstefødte i Egypt», så begår Moses selv et drap i forkant av sine egne bud. Ut fra konteksten kan det virke som det var forsettlig (2. Mos., kap. 1): «[D]a Moses var blitt voksen, gikk han ut til sine landsmenn og fikk se tvangsarbeidet. Han så en egypter som slo en hebreer, en av hans landsmenn. Moses så seg om til alle sider, og da han ikke så noen, slo han egypteren i hjel og gjemte ham i sanden.»
Både Bibel og Koran er rik på historier, det er mye kjærlighet og likeså av det motsatte. Den som søker finner. Både det ene og det andre. Jeg fant mitt eget favorittsitat fra Jesaja 22:13, som anført i overskriften (på bloggen). Henrik Ibsen hadde Bibelen liggende på sitt skrivebord. Om boken sa han dagen før han gikk bort, med et dypt sukk til sykepleiersken som satt ved hans side og leste høyt fra den: «Den er skjønn og sterk den boken.»
Nok om det, men jeg endte mine «studier» rundt Det hellige skrift noen år tilbake da jeg ble meddelt fra Bibelselskapet at de ville ha seg frabedt sitater! De hadde Copyright på et nær 2000 år gammelt skrift. Jeg sjekket nærmere, det viste seg utrolig nok å stemme. Min mistanke om at deres beveggrunner var mine lett kritiske notater er helt sikkert av konspiratorisk art. Det er imidlertid fritt frem for å sitere fra bibler utgitt eksempelvis 100 år tilbake i tid. Og de må vel sies å være nærmere originalen enn dagens utgaver.
Det var i utgangspunktet oppstandelse dette skulle handle om, jeg har som vanlig havnet i grøften. Av de tre navngitte i Bibelen som stod opp fra de døde, vil jeg påstå at Lasarus er den nest mest kjente. Både oppstyret i forkant og ettertid er omtalt i Johannesevangeliet (kap. 11-12). Jeg syntes navnet er så fint! Tenk å hete Lasarus! Det passer også til meg, så kunne jeg på postkassen min sette opp et skilt: Her bor Lasarus Lasaron. Rus passer også til meg, kanskje jeg skulle la det stå Lasarus Bibamus Lasaron? Navnet skal visstnok bety «Gud har hjulpet». Lasarus’ foreldre var nok forut for sin tid.
(Lasarus av Betania - sittende)
Så, i det følgende sitert fra en utgave ikke utgitt av ovennevnte selskap om ungdommen, Apostlenes gjerninger (kap. 20). Apostelen Paulus befinner seg i Troas, en halvøy nordvest i dagens Tyrkia: «Den første dag i uken var vi samlet for å bryte brøhttps://terjevigen.blogspot.com/2019/09/harald-sverdrup-hunkjnn-dette-skal.htmldet, Paulus samtalte med dem [Lukas mfl.], for han skulle reise derfra dagen etter, og han fortsatte å tale like til midnatt. Det var mange lamper i salen ovenpå der vi var samlet. En ung mann som het Eutykus satt i vinduet. Han var falt i dyp søvn fordi Paulus talte så lenge. Og overmannet av søvnen falt han ned fra tredje etasje, og ble tatt død opp. Men Paulus gikk ned og kastet seg over ham og favnet om ham og sa: Vær ikke urolige, for hans sjel er i ham! Så gikk han opp igjen og brøt brødet og spiste av det. Og etter at han hadde talt lenge med dem, like til daggry, drog han av sted. De førte da gutten levende hjem, og ble ikke lite trøstet.» Guttens navn, Eutykus, betyr «heldig» på gresk, noe som også passet nærmest mirakuløst bra.
Den som vil påpeke at det var flere (iht Bibelen) som stod opp fra de døde har helt rett, men disse er ikke navngitt. I Matteusevangeliet (kap. 27) kan man lese, i det Jesus er i ferd med å dø på korset: «Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden. Og se, henget i templet revnet i to ovenfra og ned, jordene skalv og bergene revnet; gravene åpnet seg, og mange legemer stod opp. Og da de var gått ut av gravene, etter at Jesus var stått opp, gikk de inn i den hellige by og viste seg for mange.»
Det var «forskningen», da gjenstår bare gjennomføringen. En kjapp rekonstruksjon forteller meg at Eutykus var død bare noen timer, Jesus tre dager, mens stakkars Lasarus hadde ligget hele fire dager i graven (Johannes, 11, 17), og som hans søster Marta påpekte (Joh., 11, 39); «[D]et lukter alt av ham». Det skal man få meg til å tro. Det er altså fornuftig å stå raskt opp - fra de døde.
For forrige innlegg (om gravstenen), klikk her. For første innlegg om Koranen, klikk her. For neste innlegg, klikk her.
Kilde: Bibelen, eldgammel utgave.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar