Det kan ikke utsettes lenger. Sukker allikevel høyt før jeg endelig tar mot til meg, løfter av røret og taster inn det trippelsjekkete telefonnummeret. Endelig skal dommen falle. Verre enn tannlegebesøk. Vanskelig å vite hva som kommer først eller sist. Rotfylling eller dekapitering.
- Oslo Kommune, du snakker med Tine. Hva kan jeg hjelpe deg med?
En vakker stemme. Jeg blir nesten ekstatisk før jeg har begynt. Men så slår en ekkel tanke meg.
- Hei, sier jeg påtatt. Heter du virkelig Tine?
- Ja, hva heter du da?
- Ås. Martin Ås. Drikker du melk?
- ?
- Nei, det er bare det at jeg liker ikke melk, og er det ikke Tine som selger det? Jeg liker kun øl. Melk er ei ku.
Pussig nok blir det dødt i andre enden av juret. Ikke en gang summetone. Uhøflige beist. Melkerampen har lagt på røret! Det går en time eller tre. Ikke ringer hun tilbake heller for å unnskylde. Det har i det hele tatt blitt få telefoner de siste syv årene. Eller var det tolv? Bortsett fra kemneren. Hun het Stine, det var nesten koselig. Hvorfor virker aldri telefonen den ene gangen i året man har behov for den?
En uke senere, etter å ha vært på Clas Ohlson og klaget er jeg igjen oppegående. Der var de vennlige, selv om han som stod i kassen het noe helt annet. Nilsen tror jeg. Men fortalte det er en fordel å lade opp telefonen. Jøss, tenkte jeg, her betaler man 249 kroner for en telefon, da burde vel det skje automatisk? Ingen som punger ut for oppladning av EL-biler? Men dette sa jeg intet om. Heldigvis kom jeg meg tilbake til horisontalen og heimen. Full som en alke med uvesenet ladet går jeg med ferskt mot til frontalangrep:
- Oslo Kommune, du snakker med Trine. Hva kan jeg gjøre for deg?
Ikke like vakker stemme. Men Trine er et lite, men bokstavelig talt utvetydig fremskritt. Jeg føler meg lettet.
- Jo, altschå. Jeg schkulle gjerne ha en jobb.
- Ja?
- Ja.
Lang pause. Har hun gått til lunsj? Nei, klokken er bare 1000.
- Hallo?
- Jo, jeg forstår. Du søker altså arbeide i Oslo Kommune?
- Ja, det er jo derfor jeg ringer!
Er hun dum mon tro? undrer jeg.
- Vel, altså, har du søkt om arbeid her da?
Dette går ikke akkurat Autostrada-veien føler jeg. Mine bange anelser er i ferd med å bli bekreftet.
- Jeg schøker nå!! Alle sier at de som arbeider i kommunens administrasjon er døgenikter, schå da må det vel også være plasch for meg der!!??
Det var som bare salte stikkelsbær! Summetonen borte igjen. Er det ingen som sier farvel lenger?
To uker senere tar jeg sjansen på et nytt og noe mer edruelig fremstøt.
- Oslo Kommune, du snakker med Bella. Hva kan jeg hjelpe deg med?
Oi - dette må være himmelen, Nivea og Nirvana. Den gang da jeg var ung pleide jeg alltid å nynne på en avlegger av noe jeg hadde hørt på svart-hvitt-TV fra Harald Heide Steen i en lystig trudelutt: «Bella Donna, donna Cera, cera kvinna, kiss me good night!» Jeg fylles med ydmykhet og andektighet. Ja, og så har jeg jo tatt et par øl også. Bare for å være på den sikre side.
- Hei Bella, jeg heter Martin. Jeg ville så gjerne ha en jobb, lurte bare på om dere hadde noe å tilby?
Her er jeg mektig imponert over min veltalenhet, og så høflig har jeg ikke vært siden jeg møtte bryggerisjefen på Schous Plass. Da var jeg ti år gammel; med tårer i øynene forærte han meg min første juleøl. Selv om det var sankthans. Mens jeg mimrer er det en god stund taust i den andre enden av spetakkelet jeg holder i mine foldede hender. Omsider:
- Veeel, altså. Martin, det er maaange muligheter i kommunen. Er det noe spesifikt du har i tankene?
Bella imponerer. Endelig en som forstår meg - og å dra på vokalene!
- Nei, egentlig ikke. Hva som helst egentlig, bare det er godt betalt.
- Jaha (noe mer anstrengt). Men hva kan du da?
Jøss, klok er hun også. I tillegg til smørstemmen. Selv om den ble litt harsk mot slutten. Kan? Godt spørsmål. Det er min tid til å tenke. Men har hun brukt tid, da må vel også jeg få lov? Tross alt jeg som betaler for samtalen. Etter et kvarter kremter jeg diskret:
- Altså, kan og kan fru Blom. Sorry, jeg mener Bella. Veeel, jeg er ganske flink til å drikke øl. Faktisk ekstremt god vil jeg påstå! Men noen attest på det har jeg ikke.
Det er viktig å være ærlig. Absurd nok blir det belønnet med noe tilsvarende en eddikkrukke.
- Jeg anbefaler at du henvender deg til NAV.
- Kan du stave det?
Linjen er atter en gang død. Utakk er verdens lønn. Mine illusjoner om middag med stearinlys og min vakre nyvaskete plastduk med løvetannmotiver brister som såpeboblen rundt første advent.
Nav eller Nuv er en imponerende bygning. Resepsjonen også. Storslåtte malerier på veggene, blant annet av en foss. Skinnende marmorgulv og store skulpturer i granitt. Eller noe annet. Jeg tenker; her må de ha god råd. Og billig i drift som jeg er blir det garantert jobb. Eneste jeg stusser over er et svært skilt med påskriften «For at du skal være trygg når fjellet faller». Hvilket fjell da? Dovre?
- Hei, mitt navn er René. Hva kan vi gjøre for Dem?
Rene? Antyder han å være i flertall eller at jeg er møkkete og må renvaske meg? Men høflighetsform, det skal han jaggu ha for! Selv om det virker som han har stått på hodet i en bøtte med vaselin eller olivenolje før han ankom arbeidsplassen. Sikkert etternavn han bruker, så godt som de italienerne har rengjort gulvet her. Og så er det positivt at han ignorerer mitt antrekk som skyldes at jeg ikke er vant til å stå opp før det nærmer seg middag. Sandaler, møllspist shorts og en singlet jeg ervervet i en bod på stranden i Thailand for 32 år siden. Nei, for helsike og Helvetia, det står jo «Made in China 1999» på den siste. Nesten ny med andre ord, alt hvitvasket forrige måned. Bortsett fra fottøyet, det har jeg luktet på en gang før. Tror jeg ingen andre ville ha overlevd. Jeg er dermed tilnærmet renvasket. Ok, litt krittfarge i stumpen. Det burde egentlig tale til min fordel. Velsigne spurven!
- Jo, jeg har tatt noen telefoner, og de anbefalte meg å søke fast stilling her.
- ??
Hvorfor ser alle ut som spørsmålstegn? Er alle like tungnemme i kommunen? Men så lyser han opp som en 40 Watts lyspære.
- Aha, Voila! De er her i anledning av stillingen som direktør for Vannbalanse under divisjon Hydrologi?
Jeg overser det med vaselinen, og skrur på den franske sjarmen jeg mener å ha besittet i nærheten av bryggerier. Denne stillingen kan vel passe? Bare rart ingen har fortalt meg om den før. Antagelig mens teflonspetakkelet var avslått.
- Jo, min oljesmurte smørbukk - nå skal De høre Møss’gjø Runè. Det er eksakte-mannekeng det jeg kunne tenke meg.
Han stusser litt - sikkert påtatt - men tilgir meg tilsynelatende den min minimale olivenglipp. Et kort øyeblikk er vi på samme bølgelengde.
- Sehr angenehm, Herr Kommisarblære Dustofjoskij, De har vel tatt med Dem dossierene?
Kaller han meg dobbelt dust, kommunist, utedass og frosk, samtidig som jeg påstås å ha blærekatarr? I en og samme setning? Han må være like elendig i italiensk som jeg er i … Et eller annet språk var det i alle fall. Jeg blir agitert. Og hvordan kunne han vite det med blæren?
- Mitt navn er Ås. Martin Ås. Dusten kan De få ha for Dem selv. Jeg har blitt lovet en viktig jobb her i NAV.
Virker som en granittblokk detter ned i fleisen på spagetti-trynet. Sikkert utløst av en feilmontert pastaskrue som fikk Leca-blokken til å løsne fra veggene. Hans øyenbryn hever seg så mye at man skulle tro indianerskalpenes tsunami er på oppadgående. Dovre faller velfortjent på ham selv. Så skuler han på meg med huggormøyne:
- NAV??? Er du gal? Dette er NVE!!
Dermed ble vi altså plutselig og for siste gang dus. Eksisterer ingen høflighet igjen i nasjonen.
- NAV eller NVE, spiller det noen rolle? Samme rukla det vel?
Han trykker på en stor knapp. Bringebærfarget. I det minste er han høflig tross det duse:
- NVE står for Norges vassdrags- og energidirektorat!
Mens jeg vagt minnes mitt ikke-eksisterende forhold til fosser og vassdrag (bortsett fra da jeg som syvåring grunnstøtte en lakrisbåt med marsipanseil i Lysakerelven), og etaters direktører - gripes jeg ... Ikke av barndomsminner, men av to karer. De må være av armert betong. Å sykle tilbake er slitsomt. Oppoverbakke hele veien. Hvorfor la de ikke NVE i høyden så jeg kunne rulle hjem?
Blir garantert spagetti til middag i dag. Al dente. Ingen skal påstå at jeg har en pasta løs! Men hva står NAV for?
(NAV eller NVE)
For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.
Kilde: Ås' memoarer
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar