Teddy Lancelot - terapeuten
Vi
er allerede hjemme igjen etter den vanlige morgen-«luftingsen». Jeg bestemmer
meg for å ta en alvorsprat med den gale. Han ser ikke helt god ut. Det gjør han
jo aldri, men i dag ser han ekstra sliten ut. Han gir meg et kotelettbein, slik
som han pleier og burde. Det der er også et problem, når det blir servert på et
fat, vet jeg nemlig at han har gått tom. Jeg spiser opp, det tar som vanlig
rundt 5 sekunder. Så slikker jeg meg rundt munnen, setter meg ned og ser
alvorlig på ham:
(Jeg, før adling på slottet)
«Hva
gjorde du i går?»
Vel, jeg ble lurt ut av noen venner, og så ble det litt mye og sent kan man si. Mumler den gale.
«Og du var vanskelig å be?»
Taushet.
«Ok, se godt på meg. Hva ser du?»
Tja, ikke godt å si. At du vil ha mer koteletter kanskje. Det går ikke, har ikke flere igjen. Og så er jeg møkka lei koteletter.
«Nei, nei og nei! Koteletter blir man bare ALDRI lei av. Har du noen gang sett meg bli lei det?»
Nei.
«Der ser du! Men det var egentlig ikke det jeg tenkte på. Hva SER du når du betrakter mitt vakre åsyn?»
«Nei, nei og firedobbel nei! Tror du
jeg er tatt ut av Grimms eventyr om ulven og Rødhette? Dust!»
Nja, du ser kanskje mer ut som en isbjørn. Men så har du stor nese …
«Prøver du å fornærme meg? Du er jaggu dummere enn jeg trodde! Det du ser er selvfølgelig klokskap. Jeg er adlet, har du glemt det? Ridderen Teddy Lancelot av det runde eller firkantede bord! Og nå skal du gjøre som jeg sier. Se meg dypt inn i øynene.»
Vel, jeg ble lurt ut av noen venner, og så ble det litt mye og sent kan man si. Mumler den gale.
«Og du var vanskelig å be?»
Taushet.
«Ok, se godt på meg. Hva ser du?»
Tja, ikke godt å si. At du vil ha mer koteletter kanskje. Det går ikke, har ikke flere igjen. Og så er jeg møkka lei koteletter.
«Nei, nei og nei! Koteletter blir man bare ALDRI lei av. Har du noen gang sett meg bli lei det?»
Nei.
«Der ser du! Men det var egentlig ikke det jeg tenkte på. Hva SER du når du betrakter mitt vakre åsyn?»
Vel, du har store øyne …
Nja, du ser kanskje mer ut som en isbjørn. Men så har du stor nese …
«Prøver du å fornærme meg? Du er jaggu dummere enn jeg trodde! Det du ser er selvfølgelig klokskap. Jeg er adlet, har du glemt det? Ridderen Teddy Lancelot av det runde eller firkantede bord! Og nå skal du gjøre som jeg sier. Se meg dypt inn i øynene.»
For en gangs skyld adlyder mannen. Kanskje det er et ørlite håp i
hengende kotelettsnøre allikevel?
«Ok, repeter etter meg. Vi skal stave det: K-O-T-E-L-E-T-T. Det kan du vel klare?»
Han drøyer, men så kommer det: Kåtelett.
«Nei, nei og nei - er du pervers?»
Han ser rart på meg. Så åpnes omsider truten: Hva mener du? Per på vers?
Mitt håp svinner, men jeg gir ham en sjanse til. Det skal jeg ha, jeg er særdeles raus for å være en Golden Doodle i beste alder. Nemlig 10+. Sprek som en fole er jeg også. Det finnes babes rundt hvert et hjørne. Uansett, jeg ber ham altså repetere.
Nok en gang går det en evighet. Så kommer det: Kått-lætt!
«Jævla trønder!»
«Ok, repeter etter meg. Vi skal stave det: K-O-T-E-L-E-T-T. Det kan du vel klare?»
Han drøyer, men så kommer det: Kåtelett.
«Nei, nei og nei - er du pervers?»
Han ser rart på meg. Så åpnes omsider truten: Hva mener du? Per på vers?
Mitt håp svinner, men jeg gir ham en sjanse til. Det skal jeg ha, jeg er særdeles raus for å være en Golden Doodle i beste alder. Nemlig 10+. Sprek som en fole er jeg også. Det finnes babes rundt hvert et hjørne. Uansett, jeg ber ham altså repetere.
Nok en gang går det en evighet. Så kommer det: Kått-lætt!
«Jævla trønder!»
Det var det. Intet håp for ham. Selv Freud
hadde ikke klart å redde ham. Jeg lunter tilbake til matmor og matfar. Undrer
hva de har til frokost.
Kilder: Intervju med «den gale», en dag i
mars, bilde © Teddy Lancelot, c/o matfar og matmor, Rødhette hentet et
annet sted.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar