Jeg gikk en tur med mannen

Jeg gikk en tur med mannen

  Første gang jeg gikk tur med mannen trodde jeg han var gal. Noen utflukter senere var jeg sikker. Som de fleste allerede har forstått; mitt navn er Teddy. Jeg er en Golden Doodle-hund i min beste alder, jeg vil faktisk påstå i min aller beste da jeg fyller ti år. I DAG! Og nå vil jeg helst slippe tåpelige kommentarer om at jeg er ørlite passé, den som påstår noe slikt skal få føle tennene mine. For å bevise mitt utsagn vil jeg nevne at jeg har forlovet meg med golden retrieveren Lexi som holder meg sprek. Hun er ørlite frodig og veldig deilig! Og så susser hun meg i ørene.

(Lexi susser meg)

  Det er mannen som er gammel. Gammel og gal. Hvorfor? I fjor gikk vi tur, det skal han ha, han er grei nok å gå på tur med. Men han prater så mye vås! Og så har han disse tåpelige kallenavn på meg: Teddy-gutten, nusse, tusse, sussebassen, tasseladden og Buddha vet hva! Jeg er ikke gutt, jeg er som nevnt mann i min beste alder! Vi gikk altså tur (noe han skrev om selv, men den versjonen er helt på jordet), en sedvanlig «butikkluftings» som han kaller det. Utenfor Kiwi blir jeg bundet fast mens mannen går inn og handler øl. Han handler alltid det samme, masse grønn øl. Det han ikke visste, i hvert fall ikke før han kom ut, det var at Lexi og Felix (som er Lexis kompis og samboer, men heldigvis ikke slik at han prøver seg på henne) i mellomtiden ankom sammen med matmor. Matmoren vet jeg er forelsket, vi ble derfor bundet sammen. Akkurat i det galningen kom ut, hadde jeg på Hundini-vis klart å rive meg løs fra båndet, og skulle akkurat til å støte lansen i min kjære. Dessverre er ikke damer så lette å holde styr på, heller ikke så greie å forstå seg på. Kort sagt, i det avgjørende øyeblikk tok hun en piruett, så jeg traff henne midt i snyteskaftet! Og vet dere hva, både mannen og matmoren begynte å le!? Det er slettes ikke noe å le av, det er til å grine av! Men det er ikke derfor jeg vet han er gal.

  Hver bidige gang vi går tur må mannen beviselig prate. Kan han ikke bare holde kjeft en stakket stund? For eksempel, når jeg får ferten av en dame, ja, man kan jo ikke BARE sniffe etter Lexi, så må jeg gå litt på kryss og tvers av veibanen. Burde være innlysende at imøtekommende trafikk bremser opp mens man er på sporet! Men så sier gubben; «Teddy da! Du kan ikke bare gå midt ut i veibanen slik uten videre!» Eller hvis det er fersk urin i området, da må naturligvis jeg også slenge litt med lansen. Det er viktig å skvette ovenfor de som har gjort det først, således forstår de at jeg er størst. Og sterkest. Og det er jeg jo, jeg veier 43 kilo. Bare muskler! Ok, ørene mine er kanskje ikke bare det, men Lexi elsker dem! Og selv om halen min står ganske fint og rett opp der den vaier i vinden, så vet jeg ikke helt om den består bare av muskler, eller om den er med i de 43 kiloene. For når jeg veier meg hos veterinæren eller frisøren, så detter alltid halen utenfor vektskålen, og jeg husker heller aldri om jeg blir veid før eller etter stussing. Må være minst en halv kilo bare i pels som forsvinner under seansen. Uansett, etter at jeg har markert og skvettet litt, la oss si rundt 30-40 ganger på morgenturen, så begynner pipingen igjen: «Teddy da! Du kan ikke bare tasse og tisse! Det er ingen normale gutter som gjør det!» Eller nesten det samme men «du kan ikke bare sniffe og snaffe». Hva gir du meg? Men det er ikke derfor jeg vet han er gal.

(Klikk for å se mine ører i aksjon!)

  Min nese er en connaisseur verdig. Duften av Lexi kjenner jeg på en halv kilometers avstand. Hun lukter som, ja, som sjø og østers, som sol og gylden pels, kanskje ispedd en anelse blod og parfyme ala «La Vie est Belle». Underbart kan man si! Til slutt fant vi ut av det. Hvordan stikke av fra heimen for å pleie kjærlighet på pinne. Dette er konfidensielt, i hvert fall det med hvordan, men vi møttes under en gammel nypebusk ved Sognsvann. Det ble bokstavelig talt et nypp eller to, før vi tre timer senere ble funnet, tett omslynget under fullmånen. Men lenge før det hadde jeg fridd, med disse bevingede ord: «Jeg elsker deg, for fa’n!» Hun slikket meg henført i høyre øre.

(Hoppe eller stupe?)

  Forleden gikk jeg tur med mannen igjen. Og i det jeg sniffet en hanhund i stumpen, en som jeg ikke hadde støtt på før, så kom det igjen fra denne gale mannen: «Teddy da! Du kan ikke oppføre deg slik!» Plutselig satte matmoren til pelsdotten - som viste seg å være en gjeterhund - i å le. «Heter din hund også Teddy!!?» Og så lo begge to! Hallo i luken, skratte av noe sånt og maken til frekkhet! Har man ikke patent på sitt eget navn lenger? Det med gjeterhund forklarte i alle fall lukten av gammelt fjøs fra stumpen hans. Kanskje jeg skulle endre navn til Sir Lancelot, så viril som jeg er. Eller hva med «The Dog with the golden Gun»? Fru Lexi blir selvfølgelig «My fair lady».

  Jeg vil ikke skryte, dog diskret nevne at jeg har blitt ganske kjent i forlagsbransjen også. Er ikke bare min kropp og mitt vidd som er myteomspunnet. Det går mest i fagbøker; «Hvordan sniffe damene i stumpen uten å virke uanstendig» lå øverst på bestselgerlisten i mange hundeår. Omgås de aller fleste kan jeg også, eneste jeg hater er ekorn. Tenk å etterape min majestetiske hale! Så da jeg ga ut «Hvordan flå et ekorn på to minutter» ble det også en gedigen suksess! Men nå skal dere høre hvorfor jeg vet mannen er gal, det er ganske sjokkerende det hele. Det er fordi i tillegg til alt skvalderet, så SYNGER han til meg! Gaulende som en skadeskutt røyskatt er allikevel refrenget det verste: «Nusse og tusse, og susse litt på deg»! Så ekkelt, så klissete, og så fra en mann da!

(Moi, Sir Lancelot!)

  Men nå må jeg nesten stikke, det høres ut som noen kommer. Sannsynligvis er det borgermesteren som skal overrekke universalnøkler til byen og Lexis kyskhetsbelte, fulgt av Norges Kokkelandslag medbringende en enkel fem-retters middag. Ingen bonus for å gjette at første forrett blir marinerte ekorntestikler på en seng av svinekoteletter - Sjalabais!

For forrige innlegg, klikk her. For tidligere innlegg om Teddy, klikk eksempelvis her eller her. For neste innlegg, klikk her.

Kilder: Intervju med Teddy Lancelot, 06.03.2020, alle bilder/og video © Teddy Lancelot, c/o matfar og matmor.