Den flygende hollender - Auguste Jal

Den flygende hollender - Auguste Jal

  Jeg kom over en bok med fortellinger fra de syv hav. Historien om Den flygende hollender, legenden om spøkelsesskipet med en hollandsk skipper som er dømt til å seile hvileløst på de syv hav, er velkjent. Her gjengis en versjon skrevet av Auguste Jal (1795-1873), en fransk forfatter:

  Det var en gang for lenge siden en skipper som verken fryktet Gud eller helgenene. Han var hollender, men ingen vet sikkert hva han hette eller hvilken by han var fra.. En gang var han på langfart, og alt var godt og vel helt til de kom så langt som Kapp det gode håp. Der fikk de storm rett imot, og skipet var i ytterste fare, og folkene gikk til skipperen og sa:

  «Kaptein, vi må vende. Hvis du fortsetter å prøve å runde Kapp, er det ute med oss. Skuta vil gå under, og vi har ingen prest om bord som kan gi oss avlat.»

  Men skipperen bare lo av dette, og så ga han seg til å synge slike bespottelige viser at det var et under at ikke lynet slo ned i mastene. Men skipperen satte seg til å røyke pipa si og drikke ølet sitt som om han var på en kro hjemme. Folkene tryglet og ba, men skipperen vørte det ikke, og da mastene brakk og seilene ble blåst i filler, bare lo han som om han hadde det makeløst morsomt.

  Men folkene så at det var en bukt i landet i le, og der kunne de søke havn og være trygge. De prøvde å tvinge skipperen til å gå inn dit; men da ble han vred og kastet talsmannen deres over bord.

  I det samme revnet skyene, og en skikkelse steg ned på akterdekket, og folk sier at denne skikkelsen var Gud Fader selv. Både mannskapet og passasjerene var mest fra vettet av frykt; men skipperen fortsatte å røyke pipa si, og han ikke så mye som tok til lua en gang da skikkelsen snakket til ham.

  «Kaptein,» sa skikkelsen, «det er svært så sta du er.»
  «Og du, hva er du?» skrek skipperen. «En kjeltring er du, som stikker nesa di opp i andre folks saker. Har jeg bedt deg om noe? Har jeg bedt deg om medvind og godvær? Ha deg vekk, ellers blåser jeg skallen ut på deg.»

  Skikkelsen sa ikke noe, men trakk på skuldrene. Da rev skipperen opp pistolen sin, spente hanen og trakk av; men kulen traff ikke skikkelsen, den gikk gjennom hånden hans i stedet. Skipperen ble så vill at han sprang opp og ville slå skikkelsen i ansiktet; men i det samme sank armen hans livløs ned. Da ble han stående der å banne og sverge og kalle den gode Gud med alle mulige bespottelige navn. Men skikkelsen sa:

  «Fra nå av skal du være dømt til å seile uten å finne havn eller ankerplass, og slik skal du seile til evig tid. Øl og tobakk skal du aldri få mer; galle skal være din drikk, og rødglødende jern din mat. Av folkene dine skal ingen andre enn messegutten bli igjen hos deg, og han skal ha horn i pannen, kjeft som en tiger og hud som en pigghå.»

  Da stønnet skipperen. Men skikkelsen sa:
  «Det skal alltid være din vakt, og selv om du aldri så gjerne vil, skal du ikke falle i søvn; for straks du lukker øynene, skal et sverd gjennombore din kropp. Og siden du liker å plage sjøfolk, skal du få plage dem.»

  Skipperen smilte. Og skikkelsen fortsatte:
  «For du skal være sjøens onde ånd. Du skal seile på de syv hav uten rast eller ro, og ditt skip skal bringe ulykke til alle dem som ser det.»

  «Amen!» skrek skipperen og brølte av latter.
  «Og på dommens dag skal satan kreve deg.»
  «Blås i satan,» lo skipperen.

  Den allmektige forsvant, og skipperen oppdaget at han var alene med messegutten, som alt var blitt slik det var spådd. Resten av mannskapet og alle passasjerene var borte.

  Fra den dagen av har den flygende hollenderen seilt på alle hav, og det er hans glede å plage sjøfolk. Han tvinger skipene deres opp på grunner som ikke sto på kartet, og han fører dem på gal kurs og får dem til å forlise. Han gjør vinen deres sur, og forvandler all deres mat til bønner. Iblant sender han brev om bord på skip han møter, og hvis kapteinen prøver å lese dem, er det ute med ham. Når han vil, kan han endre utseendet på skipet sitt, slik at det ikke blir gjenkjent, og rundt seg har han samlet et mannskap av samme slaget som seg selv - alle havets skurker, sjørøvere og kjeltringer.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Fortellinger fra de syv hav», utvalgt og oversatt til norsk av Waldemar Brøgger,  J.W. Cappelens Forlag, Oslo, 1953.