Paul Lorck Eidem - stemning fra i og
rundt Oslo (3)
Nok en episode hentet fra «En herre
på byen», se ellers kilder:
(Nok en av Eidems bøker)
Ja, de bør vite det, alle de som stadig ser oss ute på byen i ferd med å
gi den et flott og kontinentalt preg. Vi får ikke noe gratis. Tvertom.
Det koster oss store summer årlig å holde Oslo-navnet oppe. Det er ikke uten
savn vi greier vår store oppgave. Og noen betaler til og med de dyre dråper til
byens beste, med ansikts sved. De rent ut sagt arbeider for å holde seg ute på
byen. Men gir de opp noen gang - går de trett? - Ånei. Det er vel atskillig
flottere og mer oppofrende bypatriotisme enn de utviser som luser seg unna med
en ørliten sjekk til frk. Hovdan i Reisetrafikkforeningen.
- Er du av dem som må gå så langt som til å arbeide for å kunne
vie ditt liv til byen, så søk den store arbeidsgiver som de fleste har:
PROVISJONEN. Den krever ikke fast arbeidstid og du kan tjene godt bare på å
kjenne mange mennesker. Og det du bruker på byen, blir bare utgifter til
inntekts ervervelse.
Men arbeide kan også forekomme hvor vedkommende har gryn nok. Årsaken er
da frykt for å bli kalt pappas sønn. Og svake sjeler ryker inn i bankposter og
sekretærstillinger hvor de ikke tjener til tips og røyk engang. Det er feigt.
La gå med den første sort, men det er langt fra å hente seg litt provisjon for
å få driftsmidler, til i unnfallenhet å love å komme tidlig på et kontor og bli
der hele dagen fordi en er redd for skumlere.
«Det er all-right å ha noe å gjøre,» sa Pete, «bare det ikke utarter til
fast arbeide».
For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.
For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.
Kilde: «Møte med Tigerstaden» - Oslo
i innflytternes øyne. En antologi ved Bernhard Hagtvedt. Stabenfeldt Forlag,
Stavanger, 1950, Wikipedia.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar