Sivle (1857-1904) var en norsk forfatter, lyriker og journalist. Følgende dikt/sang syntes jeg passer ganske så bra for den lyse årstiden vi er i nå, selv om det ikke er så mange lerker å høre overalt lenger. Men det er jo mye annen fuglekvitter!
Slik jeg ser det er diktet (som man også kan finne i sangversjon på You Tube) et slags dypdykk blant fuglene nevnt i «Alle fugler små de er» (den norske versjonen av den tyske originalen Alle Vögel sind schon da):
Lerka
Og vesle lerka, ho hev det so,
at finn ho ein tuvetopp fri for snjo,
so kved ho i med sin gladaste song,
so trur ho på vår med ein einaste gong.
- «Å hei! å hi! å tiriliti!»
Og vesle lerka, ho hev det slik,
at finn ho ein solstråle, so vert ho rik.
Då stig ho i høgdi og traller i lit
til sumar på jord, endå snjoen ligg kvit.
- «Å hei! å fi! å tiriliti!»
Og lyngtuva, det er lerka sitt fat.
Der set ho seg ned, og so får ho seg mat.
Og når ho er mett, ho takker så glad
Vårherre for maten med kvitter og kvad.
- «Å hei! å fi! å tiriliti!»
Gud signe deg! du fuglen min, du!
Gud signe no deg med di glade tru!
Og møter eg kulde og snjo på min veg,
Gud gjev meg i sol-tru å kveda med deg:
- «Å hei! å fi! å tiriliti!»
Snjo = snø
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar