George Bernard Shaw om politikere

 George Bernard Shaw om politikere 

  Nobelprisvinneren (1856-1950) har jeg så vidt vært innom før (klikk her). Om politikere kan man si ganske mye, men jeg syntes Shaw oppsummerer det hele ganske presist: 

(George B. Shaw)

  Han kan ingenting; og tror han kan alt. Det peker klart mot en politisk karriere. 

 Ganske fritt oversatt fra originalspråket fra Shaws skuespill «Major Barbara» med premiere 1905 (først publisert 1907):

 «He knows nothing; and he thinks he knows everything. That points clearly to a political career.» 

  Shaws figur Major Barbara var en kvinne ansatt i Frelsesarmeen. På den tid var det knapt noen kvinner som hadde stemmerett. Nå har de heldigvis det, så kanskje man da kan likestille «He» med «She»? 

  Er du politiker? I så fall, ikke ring meg, for da kontakter jeg Viltnemda! Nedlagt i 1993? Jeg gir opp. 

For forrige innlegg, klikk her. 

Kilder: SNL, Wikipedia, «The Routledge Dictionary of Quotations» ved Robert Andrews, Routledge & Kegan Paul, London, 1987.

Bjørn Aamodt - fotballens musikk

Bjørn Aamodt - fotballens musikk 

  Har gjengitt dikt av Aamodt før (klikk her). Som ung spilte jeg tennis på Stabekk, klubben lå (da som nå) tett ved jernbanelinjen. På den andre siden finner man Frem-banen, hvor det ble spilt fotball, samt bandy vinterstid. I det følgende tegner Aamodt et bilde av «fotballsiden»: 

Musikk 

Den eneste lyden som nesten kan få meg til å gråte
er den dumpe lyden av en våt lærball
på en hardtrampet jordslette en kveld i juni, 

når skyggene fra løvtrærne strekker seg helt ut
over de klesbyltene som markerer det ene målet,
og gresstjafsene blir våte av dogg 

slik at en vellykket finte får Kåre til å skli
helt inn i krattet
opp mot jernbanelinjen,

eller erindringen om å våkne opp av fjerne stemmer
en tidlig søndagsmorgen i august, med gult lys
flommende inn i rommet forbi de blafrende gardinene, 

og vissheten om at det er i dag
vi skal spille semifinale mot småguttelaget på Stabekk
fyller deg helt ned i føttene, og driver deg 

forbi det kokte egget og ut på gårdsplassen
med nye blå turnsko og ballen
som knitrer i den grå singelen, 

mens den kalkete muren langsomt dekkes til
av grå, runde avtrykk. Dunk, knitre, dunk, knitre symfonien
for murvegg, ball, blå turnsko og singel i sollyset. 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt, klikk her. 

Kilde: «Bjørn Aamodt, samlede dikt» med etterord av Kjartan Flagstad, Gyldendal norsk Forlag A/S, 1995.

Trekket

Trekket 

  Jeg er fortvilet! Det har jeg vært i mange år. Av og til, stort sett hele måneden, er jeg riktignok fornøyd. Men det er når jeg ikke er i nærheten av trekk og dyne. Det skal ikke være lett. Har nesten gitt opp.

 

  Kampen startet langt tilbake i tid, kan hende tiår. Som barn var alt enkelt, særlig det med dyna. I ettertid har det gått opp for meg at det var ikke så merkelig; min mor skiftet hele sengesettet. Alt perfekt, dyna lå som den skulle i trekket, det samme gjorde også laken på seng. Så det var verken lakenskrekk eller dyneløfting. 

  I voksen alder derimot; alt på tverke! Hvorfor beveger dyna seg inni i trekket i løpet av natten? Kan ikke være min skyld, jeg sover jo! Etter noen år med å våkne opp med noe som føles lik en sliten vaskeklut i dynetrekket tar jeg grep. Alarmen settes på midnatt, har med lommelykt og sjekker om trekkets fire hjørner er der dynens er. Nei! Jeg sprer mine vinger ut som en flaggermus, da går det greit. Når jeg våkner er alt mørkt, batteriet tomt og dyna igjen en sutteklut. Kanskje jeg skulle få enda bedre oversikt i mørket? Neste natt provianterer jeg, tar med lyskaster og slår opp mitt portable klesstativ inne i «grotten». Litt snacks tar jeg også med, alle hjørner er der de skal. Jeg blir glad. Men ikke når jeg våkner. Man skulle tro en grevling har herjet med dyna, og jaggu er en hel maurskokk marsjerende på vei ut med smuler fra kjekspakken! 

  Til slutt er hele sengesettet, ikke bare trekket, en eneste stor suppe. Jeg tenker. Et sjeldent fenomen. La meg se; syv måneder siden siste laken- og dynetrekkvask? Tar grep, og noen kvelder senere legger jeg meg godt til rette med sliten skrott på min nakne dyne. Sovner momentant og ser døde frosker. Omringet av et par fluer våkner jeg av at trekket hengt opp til tørk i taklampen deiser i dørken med et brak. Elektriker må tilkalles. Men utysket er fremdeles ikke tørt: tre dager etter at jeg hengte det opp? Det med paddene var nok en del av marerittet, men det fuktige viste seg å være tre gamle underbukser som hadde forvillet seg inn via vaskemaskinen. De ble i det minste rene. Hvorfor solgte jeg klesstativet? 

  Jeg ringer Kid Interiør, eller muligens noen andre: - Har dere engangsdyner? Så nå blir en haug med dyner levert på døren hver måned. Én bruker jeg som laken, en som vanlig og den tredje som hodepute. Deilig! Sparer enorme summer på sengesett. Et sjakktrekk, jeg er et geni! 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: Martin Konfucius Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Oasers Forlag, Abidjan. Nå også med moralsk støtte fra Sardinias forening for foreldreløse sardiner marinert i olivenolje, samt Legatet for hjulbente strutser (c/o Bank of Southbound running animals).