Glade Bergens-historier (I)

Glade Bergens-historier

  Litt humor skader sjelden. Tidligere har jeg gjengitt noen «tidsbestemte» skrøner (fra 50-, 60-tallet osv., se f.eks. her). Nå følger noen som omhandler bergensere, de er jo noe for seg selv (mer eller mindre som de fleste av oss andre kanskje):

Silkehatten

  Det var en gammel bergensk blikkenslager som skulle i begravelse, men han hadde ingen silkehatt. Så laget han seg en «silkehatt» av blikk og malte den svart. Hatten ble fin den, og blikkenslageren gikk av sted i begravelsen. Han gikk med i følget som det het den gangen da man fulgte etter kisten fra hjemmet til graven.
  Alt gikk godt en lang stund, men da de var kommet et stykke ovenfor Stadsporten begynte det å hagle, og det trommet noe aldeles forferdelig på hatten. Kameraten som gikk ved siden av blikkenslageren ga ham en kraftig dult i siden og hvisket:
  - Kom deg ut av følget, du e’ i begravelse no, og ikkje i bauekorps.

Trikkestopp

  En gammel dame sto midt i «trikkelinjen» på Engen og så seg rådvill omkring.
  - Kan du si meg, gutten min, hvor jeg får trikken til Møhlenpris henne? spurte hun en kjuagutt med handvogn som kom forbi.
  - Jau, hvis du står der du en stund te, så får du ‘an midt i ræven, svarte gutten og gikk.

Skryt

  Piddien og Olaen stod sånn og småskrøt av hverandre. Men da Olaen fortalte at han hadde vært til audiens hos kongen, syntes Piddien han hadde gått for langt. Men han var jo ikke tapt bak en vogn, så han fortalte likeså godt om den gangen han var nede i Roma. Han dro ned ned for å hilse på paven, sa han. Ja, paven tok vel imot ham, han, ba ham ut på balkongen med seg og lot ham se utover plassen hvor det stod flere hundre tusen mennesker.
  - Og, fortsatte Piddien, mens eg står der, så hører eg plutselig nokken roper nerifra mengden: - Hei, kem e han derre så står ved siden av Piddien?

Om Just Bing (1866-1954, norsk litteraturhistoriker og statsarkivar i Bergen)

  går det mange historier. Her er en av dem:
  De siste årene han levet var han som kjent helt blind. For å følge litt med i det som hendte, var han svært avhengig av radioen.
  Da tyskerne under krigen inndro alle radioer, var Just Bing mildt fortvilet og lot skrive til de nazistiske myndigheter og ba om å få beholde sin, da han, som han skrev, var stokk blind. Han fikk omgående svar om at det kunne han godt, hvis han bare meldte seg inn i N.S. Men da skrev Just Bing tilbake med påholden penn:
  - Nei, så blind er jeg ikke.

I skobutikken

  En bergensk ungdom ville drive gjøn med ekspeditrisen i en skobutikk. Han sa: Unnskyld, Di, har dokker innleggssåler te juletreføtter?
  Men ekspeditrisen var et rappmunnet fruentimmer og svarte kvikt: Nei, men vi har heljern te drittstøvler.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: «Glade Bergens-historier», med innledning av Joachim Holst-Jensen, A/S Helge Erichsens Forlag, Oslo, 1957.