Glade Bergens-historier
Her følger ytterligere fem små skrøner fra
Bergens-miljøet, publisert på 50-tallet:
Diskresjon
Madam Olsen i 3. etasje ville så nødig at folk i huset skulle høre at
hun sendte en av guttene i gaten etter øl, så hun ba ham gå stille i trappen og
ikke skrangle med flaskene.
Det gjorde han heller ikke - men da han
var kommet helt ned i gatedøren, ropte han opp gjennom trappene:
- Madam Olsen!! Va' det pils eller
bayer?
Festsang
Hansen hadde i et selskap lest opp egne dikt og gjestene gjespet, men
klappet pliktskyldigst, da han endelig var ferdig. Hansen som misforsto dette
sa etter at applausen hadde lagt seg:
- Ja, jeg har laget meget mer, men det
har jeg bestemt, ikke skal oppleses før etter min død.
En av selskapet kunne ikke dy seg, og
intonerte:
- Og gid han lenge, lenge leve må.
En helt
En temmelig beruset sjømann var på en festdag falt oppi fontenekummen i
Nygårdsparken. Da vakten kom til for å trekke ham opp, sa mannen:
- Redd kvinner og barn først, eg kan
svømme.
Et bud til
En jurist fikk en dag en skilsmissesak for et postbud som klaget over
utroskap av hans kone. Advokaten begynte prosedyren slik:
- Ærede rett. - Denne kvinne har ikke
bare forbrutt seg mot lovens og Bibelens bud, men også mot postbudet.
Svar som fortjent
Det hendte virkelig i en slakterforretning. Ekspeditøren var opptatt med
å betjene en kunde, da en madam kom seilende for full fart inn i butikken.
- Gi meg noen hunde-ben, men hurtig, sa
hun og tilføyet, henvendt til den andre kunden: - Jeg håper De ikke har noe i
mot at jeg får før Dem, jeg har det så skrekkelig travelt.
- Nei, slett ikke, svarte den andre -
en pen, eldre dame - slett ikke, når De er så sulten.
For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.
Kilde: «Glade Bergens-historier»,
med innledning av Joachim Holst-Jensen, A/S Helge Erichsens Forlag, Oslo, 1957.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar