Louise Glück
Louise Elisabeth Glück (født 1943) er en amerikansk dikter og forfatter.
Og Nobelprisvinner (2020)! Hun har også mottatt en bøtte andre priser; bla
Pulitzerprisen (1993). Må innrømme å ikke ha hørt om henne før jeg
tidligere i år kom over en diktsamling av henne («Averno» først utgitt 2006),
gjengitt på norsk (Petterson liker a-endelser ...) som anført under.
Hovedtemaet i «Averno» er basert på gresk
mytologi, nærmere bestemt Persefone (datter av Zevs) og hennes opphold i
underverdenen (etter at Hades kidnappet henne). For meg ble disse (ganske utbtroderende)
diktene langt i overkant av min fatte-evne. Men likte følgende om planeten
Venus (også kalt Aftenstjernen), som er på størrelse ved vår egen lille:
Aftenstjerna
I kveld, for
første gang på mange år,
fikk jeg igjen se
jorda i all sin prakt:
på kveldshimmelen
syntes den første stjernas
stråleglans å vokse
mens jorda ble mørkere
til den endelig
ikke kunne bli mørkere.
Og lyset, som var dødens lys,
syntes å gi tilbake til jorda
dens evne til å
trøste. Det var
ingen andre stjerner der. Bare den
jeg visste hva het
fordi jeg gjorde
henne skade
i et annet liv: Venus,
den tidlige kveldens stjerne,
min misjon
tilegner jeg deg, du spredte lys nok
over denne blanke
flata
så tanken min kunne
bli synlig igjen.
For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt/dikter, klikk her. For neste dikt, klikk her.
Kilder: Wikipedia, Store norske
leksikon, Louise Glück: «Averno», gjendiktet av Per Petterson, Forlaget Oktober
AS, Oslo 2017 (denne utgave 2020, andre opplag).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar