Harald Sverdrup (uten Teddy) I

Harald Sverdrup

  Harald Ulrik Sverdrup (1923-1992) var blant de ledende norske lyrikere i etterkrigslitteraturen. Han mottok Doblougprisen (1978), Mads Wiel Nygaards legat (1959), Riksmålsforbundets litteraturpris (1985) og Sarpsborgprisen (1955).

  Diktet gjengitt nedenfor er kan hende fra en litt svunnen tid (ikke så mange røykere med frakk og hatt lenger), men november kan nok også i vår tid fremstå som ganske grått og trøstesløst:

November i Oslo

Mellom funkisbyggenes templer
tømte natten sitt kalde mørke.
Tømte mørket over vinduenes matte glør
og trikkenes grønne flammer.
Natten lener seg over lyktenes kjegler av lys
som foldet seg ut over gatekryss.

Dråpene sank fra skyene
og plasket iltre tegn
i brolegning og glinsende asfalt.
Blågrå sigarettrøk snek seg ut
av piskete frakker og lune paraplyer.

Gatenes grå vann styrtet
i kåte bølger mot rennesteinen,
stupte på hodet ned i kummen
med fråden om kjeften.

Lastebilenes gneldrende kjettinger
og bannende sjåførstemmer
piskete om øret på vimsete damer
og frekke visergutter.

Og bilene styrtet videre
mellom de loddrette stup
og truet med gule øyne.

Hjernen fylles med regndråper i tåke,
fylles med grønne gnister og grådige bølger,
fylles av menn med hattebremmen mot nesa.
Alt faller og faller inn
gjennom ørenes og øynenes sprekker.

Da raser mildværet sin kladd
med sne mot en hatt.
En sko glir,
og viser himlen sin såle.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikter, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Harald Sverdrup: «Samlede dikt» (I), H. Aschehoug & Co, Oslo, 2000,