Inger Hagerup (V)

Inger Hagerup

   Jeg vender tilbake til Hagerup (se feks. her). Denne gang med to dikt fra hennes debutsamling «Jeg gikk meg vill i skogene» anno 1939:

November

November er en gammel kvinne
som ikke håper lenger.
Da solen, den veldige elsker, forlot henne,
trakk hun en grå kjole over sine magre skuldrer,
og hennes ansikt ble strengt av ensomhet.

November er en gammel kvinne
som angrer.
Hylende rev hun høstens siste blomster av håret,
så bøyde hun sine visne knær
for stormens salmesang.

November er en gammel kvinne
som ingen vil gi husrom.
Høsten stengte sin dør for henne med sin isnøkkel,
og nå banker hun forgjeves med skjelvende fingrer
på vinterens lukkede port.

Eventyr

Det var engang en ridder bold,
en skjønn prinsesse og et troll.

Prinsessen var i trollets makt,
men ridderen var uforsakt.

Han sprengte frem i veldig trav
og hugget trollets hoder av.

Så knelte han for damen skjønn
og ventet på sin ridderlønn.

Men akk o ve! O ve og akk!
Prinsessen ga ham spott til takk.

«Mitt troll det hadde hoder ni
og haler seks, men hva har De?

Mitt troll var åttehundre år,
men De er sikkert født igår.

Selv gikk jeg inn i berget blå,
det har jeg aldri angret på.

Her led jeg aldri noen nød,
her vil jeg være til min død.»

Prinsessen kledte seg i sort,
og ridderen red ensom bort.

Ti skjønte da den ridder bold:
Prinsesser trives best hos troll!

For både forrige innlegg og dikt, klikk her. For neste innlegg, klikk her.

Kilde: Inger Hagerup, Samlede dikt, Aschehoug & Co, Oslo, 3. opplag, 2018.