Sludder og vås (IV)

Sludder og vås

  Siste dose tøysehistorier. Tror jeg. Og som kjent; jentene er nok kjappest i knotten!:

  Mathilde var bare 13 år, men hun var stor for alderen. En gang ville hun prøve å lure seg inn på voksen kino. Hun sminket seg og lånte noen av morens klær. Hun så seg i speilet og syntes selv hun så voksen ut. Men billettkontrolløren lot seg ikke lure.
  - Hvor gammel er du? sa han.
  - Atten, svarte Mathilde.
  Mannen tok henne litt til side og slapp de andre inn. Så spurte han Mathilde igjen:
  - Hvor gammel er du? Si nå sannheten!
  - Ja, unnskyld, jeg tok feil. Jeg er seksten. Det er moren min som er atten!

+

  Bente holdt på å sparke fotball i gaten. Plutselig traff ballen en vindusrute som gikk i knas. Eieren stod tilfeldigvis ute i hagen, og da han hørte klirringen, løp han ut for å fakke synderen som forsvant nedover gaten. Mannen var sprek og nådde igjen Bente ved hjørnet.
  - Du har knust vinduet mitt, ropte han sint - og det skal du jammen få betale!
  - Selvsagt, sa Bente, - så du ikke hvor fort jeg løp hjem for å hente penger!

  Martin hadde vært nede på puben sammen med noen venner og drukket øl. Da han skulle hjem om kvelden, merket han at han hadde drukket litt for mye. Men han var godt kjent, så han var ikke redd for å gå feil. Etter en stund merket han at han allikevel hadde forlatt veien og kommet ut på et jorde. Han var noenlunde sikker på at han var i nærheten av hjemmet og stabbet seg videre.
  Plutselig fikk han se en mørk skikkelse foran seg. Martin var sikker på at det var en som ville rane ham, derfor løftet han stokken og slo til skikkelsen flere ganger.
  Den fremmede hadde ikke sagt et ord og ble liggende helt stille på bakken. Martin pirket litt borti den fremmede med foten, men han rørte seg ikke.
  Nå ble Martin iskald og sa til seg selv: - Å, jeg arme mann, nå har jeg drept et menneske! Han skyndte seg hjem og kom i seng. Men hele natten ble han liggende og tenke på det forferdelige som hadde skjedd.
  Tidlig neste morgen stod han opp og ventet bare på at politiet skulle dukke opp. Da kom kona hans inn.
  - Du må gå ned på jordet og sette opp igjen fugleskremselet, sa hun. - Det har visst blåst ned i natt.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilde: Calli Thaugland: «Hundre gjenfortellinger» (ørlite justert for dramaturgi), Gyldendal norsk Forlag, 1995.