Morosamjenta (I)

  I boken med samme navn står det å lese: «Lina er hennes rette navn, men overalt i bygda kaller de henne «Morosamjenta», og det skal være sikkert at hun bærer ikke navnet forgjeves, for det er ingen grenser for alt det morsomme hun kan finne på for å få folk til å le, og utallige er de vitser hun har laget. Hun har et glimrende lyst og freidig humør, og alltid og allesteds sprer hun latter og moro omkring seg.»

  Her følger et lite knippe små blødmer fra boken:

  Allerede som skolepike utmerket Lina seg med sine saftige svar. En dag spurte læreren henne i bibelhistorietimen. «Kan du si meg hva Jakob ble da han mistet Lea?»
  «Han ble lealaus,» svarte Lina.

  En storbonde spurte en gang Lina hva hun ville ønske seg hvis hun kunne være sikker på å få det. «Jeg ville ønske meg en masse penger,» svarte Lina. «Men jeg ville ønske meg en god forstand,» sa storbonden. «Ja, selvfølgelig, alle ønsker seg det de ikke har,» sa Lina.

  Lina har en halvvoksen bror som en kveld sier: «Nei, se der Lina, hvor bleik månen ser ut.» Lina svarer: «Ja, det kommer av at den rangler ute om natten, akkurat som du gjør.»

  Lina syntes hun fikk altfor lite mat da hun var tjenestepike hos fru Asen, og en dag reiste hun seg plutselig opp fra middagsbordet, tok feiekosten og fektet rasende med den oppunder taket. Det ble et svært spetakkel, og fru Asen spurte henne hva i all verden dette skulle bety. «Å, det kom en flue og fløy bort med den kjøttbiten jeg fikk til middag,» svarte Lina.

  For forrige innlegg, klikk her. For siste lignende innlegg om «Morosamgutten», klikk her. For neste innlegg, klikk her. For neste innlegg innen samme sjanger, klikk her.

Kilde: «Morosamjenta : Smil og latter» ved Knut Halvorsen, Fjellbu Bokforlag, Fjellbu, 1950.