Morosamjenta (III)

Morosamjenta

  Nytt år, da passer det muligens med noe enkelt:

Ikke så farlig

  En prest skulle besøke en enke som nettopp hadde mistet mannen sin, men ved en feiltagelse gikk han inn til nabokonen, som dagen i forveien hadde mistet sin sykkel.
  - Det var da trist dette, sier presten.
  - Å, det er ikke så farlig, sier konen, det var nå bare en gammel utkjørt skrabb*, slakk var’n foran og lufta holdt’n ikke bak heller.
* Skrabb = skranglete og skrøpelig kjøretøy

(Skrøpelig sykkel, sprek fører)

På skolen

  Læreren: Hvem var det som førte israelittene ut av Egypt? Var det deg? spurte læreren sint og pekte på vesle Ola, som ikke hørte etter, men satt og hvisket.
  - Det var ikke meg, pistret Ola redd.
  - Hvem var det da? brølte læreren.
  - Jo, det var meg, men jeg skal aldri gjøre det mer, gråt Ola.

En vanskelig situasjon

  «Hvorfor sitter Amalie og ser så tankefull ut?»
  «Hun forlovet seg i går, og nå kan hun ikke huske med hvem!»

Forferdelig

  En prest skal en gang ha beklaget seg over de korte skjørtene med følgende ord:
  - Umoralen blir større og større, skjørtene kortere og kortere, når ser vi enden?

  Hvilket får meg til å tenke på (i noenlunde samme kontekst), og tillegge følgende betraktning: Nærmere bestemt rundt de første prøvesendinger med fargefjernsyn, noe som i steinrøysa Norge startet i 1972 etter å ha blitt vedtatt året før med 94 mot 34 stemmer i Stortinget. Venstre og Senterpartiet var (selvfølgelig) imot. Einar Førde (AP) la ordene i munnen på fargemotstanderne: «Me får finne oss i at synda har komen til jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar». Det er fristende å påstå at siden den gang har vel Arbeiderpartiet vært like stor motstander av nyvinning som bøndene. Men det skal jeg la ligge.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige innen samme sjanger, klikk her.

Kilde: «Morosamjenta : Smil og latter» ved Knut Halvorsen, Fjellbu Bokforlag, Fjellbu, 1950, Pondus Kalenderen for 2025 (01.01.2025). Med tusen takk til giveren av sistnevnte!