Hugo Fresti (II)

Hugo Fresti 

 Her følger nok et friskt innspill fra Horten-poeten:

(En Georgine, i mangel av flere portretter av dikteren...)

Ikke sant? 

Da de ikke er venninner
bare møtt ved samme bord
langveisfra en kveld så finner
de at åpenheten gror 

Etter fødsler og noblesse
er fortrolighet erkjent
og Margrethe spiller esset:
Mannen min er impotent 

Ordet syntes eksplodere.
Smadret kaffebordet. Brant.
- Gi-i-id, sa Gerd, og det er mere
enn byråsjef, ikke sant? 

For forrige innlegg, klikk her. For forrige av Fresti, klikk her. 

Kilder: Hugo Fresti, gjengitt fra «Fresti», Færder Forlag, Tønsberg, 2000.

Emily Dickinson

Emily Dickinson 

  Emily Elizabeth Dickinson (1830-1886) var en amerikansk lyriker, posthumt anerkjent som en av de største forfattere i amerikansk litteratur gjennom tidene. Hun blir i vår tid gjerne omtalt som «modernismens mor». Etter hennes død ble det oppdaget at hun hadde etterlatt seg 1,775 dikt, hvorav bare en håndfull ble offentliggjort mens hun levde - og da alltid anonymt. Først i 1955 kom den første samlede utgaven; The Poems of Emily Dickinson, ved Thomas Johnson.

 

Her følger ett av Dickinsons aller mest kjente dikt:

«Hope» is the thing with feathers 

‘Hope’ is the thing with feathers -
That perches in the soul -
And sings the tune without the words -
And never stops - at all - 

And sweetest - in the Gale - is heard -
And sore must be the storm -
That could abash the little Bird
That kept so many warm - 

I’ve heard it in the chillest land -
And on the strangest Sea -
Yet - never - in Extremity,
It asked a crumb - of me. 

Oversatt til norsk av Halldis Moren Vesaas: 

«Von» er ein ting med fjører
som slår i hjartet ned
og syng ein tone utan ord
og trutt held frem med det. 

I stride stormen syng han best.
Gjennom den kalde vind
tonar hans vesle, varme song
inn i så mangt eit sinn. 

Eg hørte han på ville hav
og på den frosne veg.
Men aldri i den ytste nød
tagg han eit korn frå meg. 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: SNL, Emily Dickinson: «Mitt brev til verden», i utvalg ved Inger Hagerup og Sigmund Skard, Den norske Bokklubben, 1977.

Hugo Fresti

Hugo Fresti 

  Fresti (1922-1998) var en norsk journalist og Horten-poet. Også kjent for sin diktsamling «Hun elsker en a'en. Fa'en» (den skulle jeg gjerne hatt), utgitt post mortem i 2022.

 

(Hugo Fresti)

  Her gjengis en av hans (etter min lille mening) mange strålende betraktninger: 

Avholden 

Han svor på at aldri i livet
om han skulle falle i skam
og smake en eneste dråpe
av øl eller vin eller dram. 

Han fulgte det løftet han sverget
med vilje og selvdisiplin
og nektet å røre en dråpe
av dram eller øl eller vin. 

Men døden kom taktløst for tidlig
og smertene var som et skred
som lammende gikk over sjelen
til legemet sovnet i fred. 

For magen var gusten og pløset
og nyrene var en ruin
og blæra var sprukket, men levra
var rød som en edel rubin. 

Mens tarmene knøt seg i backlash
og hjertet var merket av slit
var levra sånt blodig mirakel
at legene la den på sprit. 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Gjengangeren.no, Horten, Hugo Fresti, gjengitt fra «Fresti», Færder Forlag, Tønsberg, 2000.

Carl Sandburg (III)

Carl Sandburg 

  Etter å ha gjengitt et par av hans dikt før på norsk, følger så ett på originalspråket:

 

How much? 

How much do you love me, a million bushels?
Oh, a lot more than that, Oh, a lot more.

And tomorrow maybe only half a bushel?
Tomorrow maybe not even a half a bushel.

And is this your heart arithmetic?
This is the way the wind measures the weather. 

* Bushel: Et eldre hul-/volummål for tørre varer, i USA rundt 35 liter. Tilsvarende i Norge ble kalt fjerding (her hadde det riktignok også andre betydninger). 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt av Sandburg, klikk her. 

Kilder: The Complete Poems of Carl Sandburg (Harcourt Brace Jovanovich Inc., 1970), Store norske leksikon

Herbjørg Wassmo

Herbjørg Wassmo 

  Herbjørg Margretha Wassmo (født 1942) er en norsk forfatter. Hun har mottatt følgende priser/utmerkelser: Jean Monnet-prisen (1998), Amalie Skram-prisen (1997), Bokhandlerprisen (1983), Havmannprisen (2006; for verk: Et glass melk takk), Gyldendals legat (1991), Nordland fylkes kulturpris (1986), Fredrikkeprisen (2014), Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2007), Brageprisens hederspris (2010), Ridder av Ordre des Arts et des Lettres (2011), Anders Jahres kulturpris (2019), Petter Dass-medaljen (2018), Kritikerprisen (1981; for verk: Huset med den blinde glassveranda), Nordisk råds litteraturpris (1987), Jean Monnet-prisen (1998), Eeva Joenpelto-prisen (2004).

 

(Herbjørg Wassmo)

Følgende burde kanskje være til ettertanke: 

Mine engler

Englene på jorden har mange farger.
De greier sjelden å holde seg hvite som snø.
Står ofte til knes i gjørme - uten støvler.
De ligner ikke bildet over barnesengen.
Jeg ser dem når jeg minst orker - og haster forbi.
Engler på jorden svever ikke over skyene.
Men iler kanskje av sted til jobb.
Ofte holder jeg blikket et annet sted.
Særlig dersom de ligger nede - og strekker frem hånden.
For jeg har ikke tid.
Jeg må hjem og pynte med engler - av papir og plast.
Da kan jeg se det vakre og kjenne meg trygg.
Engler på jorden er svimlende mange.
På TV i rødt, svart, grått - før jeg legger meg.
For jeg må sove.
Må få tid til å handle presanger - og leke den vakre drømmen.
At alle elsker hverandre når det er jul - bare de får råd.
At fred vil komme - og alle trengende får hjelp.
Men kanskje jeg skulle møtt blikket - før jeg hastet forbi.
Eller sagt noe?
Men jeg har ikke tid.
Inn i søvnen ser jeg dem i uendelige rekker.
De synger sitt englekor:
Hva haster du etter? Hvor skal du?
Hvem er du den dagen
ingen ser deg? 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Herbjørg Wassmo, gjengitt fra «Juleroser» julen 2025.