Manglende promille

Manglende Promille 

  Jeg er indignert. Det ordet er muligens avleggs nå? Ok, frustrert da, etter besøk hos min fastlege. Min favoritt. Ikke at jeg har noen andre. 

  Uansett, man ankom. Ventet. Audiens. Problemstilling: Knitring og spraking mellom ører. Nesten som et mikroskopisk lynnedslag i ny og ne. Hr Helge Rygg titter inn i mine store ører. Stakkars ham. Men han tar det med knusende ro og babler om forbindelse mellom ører og nese. Jeg får resept. Etter apoteket dusjer jeg ørene med middelet et par ganger. Hjelper ikke en fluelort, tvert imot, føles som jeg har fått måkelort inn der. Så sjekker jeg resepten: Sprayes inn i nesebor? Mot knitring i ører? Jeg prøver. Det letter litt. Inntil en uke etter, hvorpå det renner mer neseblod enn det er tomatjuice i en Bloody Mary. En dorull i nesa senere er jeg tilbake hos min fastlege. Så følger samtalen, og for å gjøre det enkelt; han merket H, jeg M (for Martin Mopps):

 

(På vei til legen)

H: Huff, slikt kan vi ikke ha noe av.

Hva skal man si til noe sånt? Jeg holder kjeft. Han høytrykks-spyler mitt høyre strutseøre. Hvorpå han ber meg holde noe som fortoner seg som et kateter under det, så blir hele søpla vakuumsugd ut.

H: Vil du se?

M: Nei takk.
Men kan ikke unngå i øyekroken å observere at væsken han heller ut i vasken er mer møkkete enn etter en flom i Ganges.

H: Du får prøve en mildere versjon, eksempelvis Otrivin.
Altervin? Men vel hjemme forsøker jeg. Resultat: Dundrende hodepine. Det blir retur til Helge Rygg uken etter. Han ser ut av vinduet. Det blikket kjenner jeg. Hvordan gi opp uten å stille diagnose. Det går 10 minutter i gjensidig taushet. Noe sier meg at taksameteret tikker. Så kommer det:

H: Du vet at vi mennesker har tusenvis av gener?

M: Jaa?

H: Ja. Og du har faktisk et så sjeldent som at du er født med for lav promille.

M:?????

H: Ja.

Tusen spørsmål åpner seg. Jeg forsøker et par:

M: Forteller du meg at jeg har blitt snytt fra fødselen av? Alle barndomsårene jeg drakk melk? Og min mor som var så snill!

H: Nei, nei. Dine foreldre har nok ikke visst om det. Dessuten er det bare snakk om en halv promille. Kanskje 1.

M: Seriøst?? Forteller du meg at jeg har drukket for lite gjennom hele mitt liv?

H: Neida. Men det jeg sier, er at du med god samvittighet kan ta deg en øl eller tre!

  Noe skurrer, det siste har han jo fortalt meg i alle år. Har han visst om dette hele tiden? Burde jeg drikke mer? Det siste fortoner seg vanskelig. Hr. Rygg gløtter mot betalingsterminalen. Jeg gjør opp og hiver meg på bussen. Underveis lurer jeg på hvordan han klarte å vri informasjonen om lav promille i retning mine ører. Jeg drikker da ikke med dem? Eller var det derfor Vincent van Gogh skar av seg sitt høyre? Vel hjemme åpner jeg kjøleskapet. Kanskje man skal unne seg en promille eller to?

(Det er ikke lett...)

For forrige legebesøk, klikk her. For forrige innlegg, klikk her. 

Kilde: Martin Konfucius Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Oasers Forlag, Abidjan. Nå også med moralsk støtte fra Sardinias forening for foreldreløse sardiner marinert i olivenolje, samt Legatet for hjulbente strutser (c/o Bank of Southbound running animals).