Frode Grytten

Frode Grytten

  Frode Grytten (født 1960) er en norsk forfatter og journalist. Han har mottatt Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (1999; for «Bikubesong»), Norsk språkpris (2003), Rivertonprisen (2005), Nynorsk litteraturpris (2007), Samlagsprisen (2006) og Sigmund Skard-stipendet (2000). 

(Frode Grytten)

  Her følger et lite dikt, som muligens kan «treffe» noen foreldre med tenåringer («fjortiser»). Selv fant jeg det ganske så festlig (muligens fordi jeg ikke selv fikk barn): 

SMS 

Rommet hennar lyser av sms.
Ho kan telje 22 stavefeil på fem meldingar.
Bodskapen er likevel klar: Verdas største
idiot (14) har slått opp. 

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Frode Grytten: «Vente på fuglen», Kagge Forlag, 2014, Wikipedia

Stevie Smith

Stevie Smith

  Stevie (eg. Florence) Margaret Smith (1902-1971) var en britisk forfatter. Hun er kanskje mest kjent for det (for meg) tidløse diktet «Not Waving but Drowning». Nedenfor teksten, og så en link til de som ønsker å høre henne lese det opp (syntes både diktet og hennes stemme er fantastisk, burde treffe alle hjerter!). Den britiske hip hop musikeren Loyle Carner (født 1994) ga i 2019 ut et album med samme tittel som diktet.

(Stevie Smith)

Diktet:

Not Waving but Drowning

I read about a man getting drowned once
His friends thought he was waving to them from the sea
But really, he was drowning
And then I thought, that in a way
It is true of life too
That a lot of people pretend, out of bravery really
That they are very jolly and ordinary sort of chaps
But really, they do not feel at all at home in the world
Or able to make friends easily
So then they joke a lot and laugh
And people think they're quite alright and jolly nice too
But sometimes that brave pretense breaks down
And then, like the poor man in this poem
They are lost
Not waving, but drowning

Og her følger link til Stevie Smith opplesning om diktet: Not Waving, But Drowning -YouTube

Med stor takk til Marie som gjorde meg oppmerksom på diktet!

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, SNL, YouTube.

Arne Ruset (I)

Arne Ruset

  Arne Karsten Ruset (født 1951) er en norsk psykiater, forfatter og dikter. Akkurat som en mynt har to sider, har kanskje nasjonaldagen også det. Tenkte jeg etter å ha lest følgende lille dikt av Ruset:

(Arne Ruset)

Han gjekk i tog

Han gjekk i 17.mai-tog
og ropte hjelp.
Men sidan alle dei andre
ropte hurra
var det ingen som høyrde han.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Arne Ruset fra samlingen «Kunsten å stupe seg inn i ein by», Samlaget 1982.

Lars Saabye Christensen (IV)

Lars Saabye Christensen

  Vært innom ham en rekke ganger før (klikk eksempelvis her). Kortere enn følgende kan det knapt nok sies, og jeg fant diktet ganske så festlig (spør ikke om plakat nr II):

(Lars Saabye Christensen)

Plakat I

En venn har en plakat på veggen:
la ikke optimisten knekke deg
Under den sitter vi med hver vår øl
og planlegger våre liv.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Lars Saabye Christensen: «Saabyes spor» - dikt i utvalg, ved Marit Borkenhagen (red.), De norske Bokklubbene AS, 2022.

Finn Øglænd

Finn Øglænd

  Finn Helge Øglænd (født 1957) er en norsk forfatter, lyriker, oversetter og litteraturkritiker. Han har mottatt Samlagsprisen (2005), Sunnmørsprisen og Skolebibliotekarforeningens litteraturpris (2001). Den siste er vel noe man ikke bør uttale altfor raskt i hyggelig samvær! Falt for følgende dikt, skulle bare ønske jeg hadde forfattet det selv, for det beskriver så godt en kar jeg kjenner:

(Finn Øglænd)

Av alle ting i universet

Av alle ting i universet, skulle eg altså bli meg;
umuleg å halde fast, umuleg å beskrive,
i den eine augneblinken lykkeleg,
i den andre djupt ulykkeleg
Av alle ting i universet, skulle eg altså bli
ein så ubestemmeleg figur.
Eit mysterium, nei ikkje ein gong eit mysterium,
for mysterium har djupner, og eg har ikkje
   djupner.
Av alle ting i universet, skulle eg bli
ein ubetydeleg poet som lagar ubetydelege vers
i eit ubetydeleg land, i ein ubetydeleg verdsdel,
   på ein ubetydeleg klode.
Og likevel gjer det meg så uendeleg glad og trist
   å vere meg.

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For noen av mine egne diktforsøk, klikk her.

Kilder: Wikipedia, Finn Øglænd: Fra samlingen «Dei penaste jentene på tv», Samlaget 2000.

Øystein Hauge

Øystein Hauge

  Øystein Hauge (født 1956) er en norsk forfatter og poet.

(Øystein Hauge)

  Mai måned kan kanskje være et fint utgangspunkt for å tenke litt rundt selve livet. Jeg syntes følgende dikt (uten tittel) egentlig sa ganske mye:

Alt dette maset om
KVALITETSTID
(når det vel er sjølve livet vi meiner)

Ete brødskive med brunost. Ta bussen heim frå jobb i regnvér.
Vakne midt på natta og le høgt av noe du nettopp drøymde.
Forsove seg men likevel ta seg tid til å koke egg til frokost.
Trøste ei dotter i telefonen. Gråte i ei gravferd.

Sjølve livet! (heiter det)

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her. For forrige dikt, klikk her.

Kilder: Wikipedia, «Dikt for livet» (151 dikt til livets anledninger), ved Marit Borkenhagen (red.), Den norske Bokklubben.

Geir Gaas

Geir Gaas

  Mitt navn er Martin Mos, forhenværende journalist i bla. Hundenes Tidende. Kamperer i en kjellerbolig (med fint utsyn) i et noenlunde sivilisert nabolag på Slemdal, der ikke alle er slemme. Men mange av dem har selvfølgelig en nese som peker oppover. Selv er jeg en eldre førtidspensjonert og forfyllet fanteslusk. Men hvilken vei min portvinsnese beveger seg er sannelig ikke lett å si. Muligens som værhanens. Uansett en som bedriver absolutt intet, men vinterstid inne og betrakter snøkrystaller, eller som nå; ute på platting og ser gress og planter gro.

  Denne vakre vårdag i april avbrytes mine tanker rundt gress og løvetenner. Samt en og annen sommerfugl. For en gangs skyld vendes blikket oppover. Er det et fly? Er det, nei, nei - glem Supermann - det er en meteor!! Men også det må justeres; snaue to sekunder senere dundrer nemlig noe som fortoner seg som en fjærkledd kanonkule ned gjennom et bjørketre og etterlater seg et krater på størrelse med en øltønne. Rett ved et ungdommelig epletre fire meter fra mine mosegrodde føtter.

(Geir)

  «Jøssenavn, hva i svarte svingende granateple!!?» Tenker jeg. Fra gropen høres noen halvkvalte skrål, så rister fjærkulen på skrotten, åpner nebbet og stirrer ilsk mot meg.

  Som journalist hører man mye og lærer litt, min spesialitet var å kommunisere med dyr. Mest hunder samt mer eller mindre flyvedyktige fjærkre, for sistnevnte var særlig linerler, pingviner og tjelden blant favorittene.

  I den følgende samtalen gjengitt (etter innledende skvalder) er «fjærkulen» referert til som «G» (han presenterte seg som Geir Gaas), jeg «M»:

G: Gjess, gjess, gjess!
M: Hva behager, man sier da i anstendighetens navn Yes! Hva skjedde egentlig?
G: Du ser vel at jeg er en gås? Kjempedust! Mitt navn er Geir Gaas, det som skjedde var at jeg kom ut av kurs. Og som plogfører for nitti andre gjess, har man et spesielt ansvar. Man kan nesten si styreansvar. Som i fugleloven, kapittel 17 og 19, § 4. Men jeg påberoper meg «force majeure». Fikk et illebefinnende på vei til Sognsvann fra Bogstadvannet. Elendig kvalitet på gress og vann der oppe. Gjess, gjess, diaregress og nå kun gås. Men jeg overlevde!
M: Åh, et vanlig syn altså: En flyvende snøplog i april. Jeg er også glad i Aass, vil du ha en?
G: Fy flate og kremmerhus! Du er ikke bare gammel og dum, jeg sa Gaas ikke Ås. Fornærm ei en erfaren grågås!
M: Mulig jeg hører litt dårlig på det venstre øre ja. Men her kan du ikke oppholde deg, flystyrt eller ei. Vi tolererer verken gås eller gjess på gress. Dessuten driter gjess voldsomme mengder, og så feit som du ser ut til å være, bør oppholdet begrenses til et minimum. Du kan jo alene - bare fra stumpen din å dømme - detonere mer enn en gjeng med gjess. Yes eller no!
G: Ganske tjukk du også! Jeg har i det minste en vakker og slank hals, din ligner på en flodhest med struma!
M: Ok, siste advarsel: Ser du karen på hjørnet, den nystussete kledd i hvitt og med tanngard en krokodille ville misunt ham?
G: Hva så?
M: Kun at det er verdens mest berømte Golden Doodle gjennom tidene; Hans Majestet Teddy Lancelot, ridder, olympisk mester, dommer, Nobelprisvinner, statsminister, bare for å nevne noe. Han har gått av med pensjon og nyter nå sitt velfortjente otium. I snacksverden er hans favoritt Foie gras og sprøstekt gås. Jeg tror ikke han har fått denne ukens kvote. Vil du hilse på ham?

(HM Teddy, denne gang med griseøre)

  Samtalen termineres i det én mulig hypokonder kakler «Yes, yes, yes, no no no, go go go!» og flakser av gårde retning Sognsvann. Den majestetiske trekker seg diskret tilbake. Selv tenker jeg i mitt lille sinn: «Jaja, i det minste lærte gåsa litt engelsk.»

For forrige innlegg, klikk her. For neste, klikk her.

Kilder: Diverse gjess og en gås, Teddy Lancelot, Martin Konfucius Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Oasers Forlag, Abidjan. Nå også med moralsk støtte fra Sardinias forening for foreldreløse sardiner marinert i olivenolje, samt Legatet for hjulbente strutser (c/o Bank of Southbound running animals). Fotografi av Teddy Lancelot, © c/o matfar og matmor med familie.