Teddy Lancelot - Mucho hombre
For rundt 150 år siden
skrev Tolstoj litt om forholdet mellom hund og herre: «Laska stakk
stadig hodet inn under armen hans. Han klappet den, og straks krøllet den seg
sammen ved føttene hans med hodet på et av bakbena som den hadde strakt ut. Og
som tegn på at alt nå var vel og bra, gløttet den på munnen, smattet med de
seige leppene som den la bedre til rette om de gamle tennene, og roet seg i
salig fred.» Dette gjaldt muligens da, men bare delvis i nåværende millennium for en
adelshund som meg; Teddy Lancelot! Og så det er sagt; mine lepper er stramme som bardunene
på en fullrigger!
Ok, følgende må innrømmes (ærlig og oppriktig som jeg er): Etter å ha kommet ørlite opp i årene, da får man enkelte skavanker. Ikke til å unngå. For en stund siden fikk jeg litt problemer med hoftene, det har jeg siden tatt medisin mot. Den smaker litt som sukkertøy, så det blir nesten dessert å regne etter første eller andre dose frokost (kan naturlig nok velge på øverste hylle der). Slik sett er jeg nå i tipp-topp stand, og ser jeg en jævla kråke eller skjære i nabolaget - vel - da er det full turbo: Kill’em all!
(Mange hunder har privatsjåfør -
Adelen har også privat FRISØR!)
Apropos Laskas tenner, så brakk jeg forresten selv en for ikke så lenge
siden. Muligens en tolvårsjeksel. Samme kan det være, resultat: Tøffere,
klokere og mer sulten enn noensinne. Flere gode nyheter er det og: Har siden
tidenes morgen selvfølgelig hatt fastlege, blir jeg forkjølet, antydning til en
aldri så liten flått, eller hva som helst, bringer helikopter meg til ham eller
nærmeste akutt-mottak. Skulle bare mangle, adelen må ha visse privilegier! Men
under siste kontroll hos Doktor Frode Fjols fikk jeg høre at en av mine testikler
hadde vokst litt. Eller som han formulerte det; ekspandert. Fantastisk! Nå er jeg ikke
bare El Hombre; soi Mucho Hombre! In nome del padre e della madre; Solkongen Teddy Lancelot XIV er oppstanden fra både solhellingen, Grandiosa og skyggenes
dal!
Men min ene cojones’ vekst vekket bekymring rundt mitt adelige legeme
og ballalaika. Matmor og matfar hyret derfor inn et team av spesialister: Fire
urologer, en sykepleierske og et par jordmødre. Det siste undret jeg litt over,
inntil de åpenbarte seg: En cobber-dog og en lubben liten cockapoo. Disse nymfene
kalibrerer min testikkel hver uke - så deilig!
Inntil jeg fikk henne i øyensyn, var forventningene store ovenfor Florence
Nattøgle som pleiersken introduserte seg som. Men da ble jeg ørlite skremt, hun fremstod vitterlig
mer som en dundre av en Hubro enn iguan - det må ha vært noe feil med
intervjuet eller CV’en hennes som resulterte i ansettelsen! Jaja, slik er det
med vikarbyråer nå for tiden. Skal ikke mye til med skjemaer før en «u»
plutselig blir forkvaklet til «ø»! Dra meg baklengs inn i hundehuset!
Urologene derimot; de har jeg stor tiltro til. Med verdensberømte navn
og titler som Dr. Stein Sløv Snitt, Hyper Über Dr. Med. Frank Ensteinogpung, Professor
Albert Einsteinundarsch (muligens Franks fetter) og Doktor Prof. Jostein
Jekyllnohide er det vel bare å lene seg tilbake og la spesialistene arbeide i ro
og mak!
Nok om min utmerkede helse. Her sitter jeg igjen nede hos Tullingen. Snart
blir det «morgenluftings». Hvis ikke får han bank! Vennlig som jeg er, innleder
jeg imidlertid med å oppdatere ham om min litterære
løpebane:
- Ok,
Tulling! Hvor var vi? Jo, jeg skulle fortelle om flere av mine bokprosjekter.
Har jeg nevnt min kritiker-roste roman «Katten på blikktak»?
- Eh, tror ikke ...
- Tulling! Klapp igjen pelikan-nebbet ditt
når Mucho Hombre taler! Men greit, slike romaner er langt over din fatteevne.
Kanskje en av barnebøkene mine passer bedre for deg. Skal vi se, vel, det er
ikke mange årene siden jeg ga ut «Det store rosintreet og den lille
sviskebusken». Samt oppfølgeren «Lille rosin lager sviskekompott». Det er vel søte
titler?
- Jo, men rosiner og svisker er da virkelig
...
- Hold tåta på deg, ditt imbesile
dovendyr! Ellers så skal du få føle hvor mange tolvårsjeksler jeg har igjen! Men
forresten, nå da ingen lytter, kan jeg - helt konfidensielt - berette at jeg har også gitt ut en erotisk novelleserie med
tittel «Alle mine babes». Under psevdonym selvfølgelig.
Særs vågale og opphissende historier om jeg må få si det selv! Rimelig sikker
på at serien med tiden kommer til å bli mer vidgjeten enn Vladimir Nabokovs «Lolita».
Men du, sitt nå ikke der som en apatisk hvalross! På tide å få ut fingeren - vi må gå «luftings»!
For forrige innlegg om Teddy Lancelot, klikk her. For neste, klikk her.
Kilder: Teddy Lancelot, Martin Konfucius
Struts: «En gal manns memoarer», nesten utgitt på De Gyldne Oasers
Forlag, Abidjan. Nå også med moralsk støtte fra Sardinias forening for
foreldreløse sardiner marinert i olivenolje, samt Legatet for hjulbente
strutser (c/o Bank of Southbound running animals). Fotografi © Teddy Lancelot,
c/o matfar og matmor med familie, samt Leo Tolstoj: «Anna Karenina» (først
utgitt 1875-1877).
PS. Teddy Lancelots roman «Katten på blikktak» må ikke forveksles med skuespillet
av Tennessee Williams (fra 1955) som har en lignende tittel ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar